Københavnske refleksjoner om hjemby og en svunnen tid.

Man kan ta seg selv i å tenke mye rart. Spesielt når man er ute og beveger seg i ny by. Og selv om jeg har vært i København flere ganger enn jeg kan huske, så er dette en ny by for meg.
Nå er det 6 uker siden jeg flyttet meg selv og alle mine ting fra Majorstuen i Oslo til Frederiksberg i København. Jeg føler meg som et ufattelig heldig menneske. Så jeg følte derfor for å dele med dere en historie om reisen fra Oslos vestkant til Københavns.

Han hadde i lengre tid antatt at det ville komme endringer i arbeidet. Det var den tiden. Den tiden da det enten måtte gå den veien eller den veien. Han kjente det bak i nakken i hårfestet. Du vet. Den følelsen der du vet at det kommer til å dukke opp et veiskille. Der du faktisk er nødt til å foreta en personlig varetelling og bestemme deg for hvilken retning du vil at livet skal ta.
Så kom dagen. Beskjeden kom om at stillingen var klar. Han ba om et par dagers betenkningstid, noe som var helt ok, men ikke vent for lenge.
På vei hjem fra kontoret var det hundre tanker som fløy gjennom hodet hans.  Tanker som;
?Skal jeg virkelig flytte fra denne byen der jeg har bodd de siste 7 år??
?Flytte fra byen der jeg har mine røtter??
?Flytte fra familien og venner??

Spaserturen hjem fra kontoret tok vanligvis ca tyve minutter, men denne dagen valgte han en litt lengre rute. Det var sommer og været var varmt så han hadde jakken liggende over armen. Og med vesken i den andre vandret han gjennom gatene han kjente så godt. De samme fasader som han har sett i så mange år sto frem som nyvasket. Det var som om bydelene ville vise seg frem i all sin prakt. I den milde brisen fløt minnene tilbake fra en svunnen tid. Barndommens fiskebollemiddager hos farmor på Bislett. Coca-Cola i antikke glass hos farfar og en myk karamell i Bygdøy Alle. Leke med kusinene i Thereses gate. De senere års utallige samtaler med farmor på Majorstuen. De mange vandringer gjennom byens gater til alle døgnets tider de siste 7 år. Hvordan det faktisk er mulig å gå seg litt vekk i egen by, når man går seg bort i egne tanker.

Det var da han kom til seg og igjen måtte snu seg litt rundt for å finne ut hvor han hadde havnet hen. Puh, ingen krise. Fortsatt på Frogner. Ja se der ligger Uranienborg kirke. Og der ligger bryggeriherrens slott. Og den gode følelsen av tilhørighet igjen kunne smyge seg inn under t-skjorten. Se for deg å ta en slurk av en litt sterk drink og kjenne at varmen spre seg fra midten av brystet og utover i armene og opp i kinnene. Den visshet om at du kjenner de hus som ligger rundt neste sving og svingen etter den.
Skulle han virkelig pakke sammen livet her og følge en helt ny vei?
Når døren endelig slo igjen bak han og han på nytt sto i sin egen stue slo det igjen mot han at han var nødt til å ta et valg. Etter et par telefoner til venner og familie satt han igjen på sin veranda med en kald øl og funderte over mektigheten ved fire ord. De fire ord han når var bestemt på at han skulle si. De fire ord som ville sette et punktum for 7 år i Norges fantastiske og undervurderte hovedstad. Byen som har brent, som har blitt bombet, som har blitt angrepet. Som har opplevd tragedier og triumfer. Som huser flere hundre tusen individer derav utallige har påvirket hans liv i større eller mindre grad disse siste årene. Denne fantastiske by som tilbyr skjærgårdsidyll og skogsturer på samme dag. Byen der du kan begynne vinterdagen med en skitur i preparerte løyper, før du avslutter med øl og venner i kjente gater.
Nei. Valget var ikke til å ta lett på, men det var det rette.
Så påfølgendedag ytret han de fire ord. ?Ja, jeg tar jobben.'

Deretter gikk det slag i slag. Ingen tid å miste. Han fant fort ut at det i de siste år hadde ansamlet seg etterlatenskaper etter alle års opplevelser i leilighetens dype skap. Her måtte det ryddes. Og kastes.
De personlige utfordringer lot ikke vente på seg. På tide å kutte tilhørighet til plagg og antrekk som aldri kom til å bli benyttet igjen (red.anm. la oss skylde på motebildets utvikling). Til sammen 20 bæreposer donert til Frelsesarmeen senere så begynte han å skjønne beslutningens omfang. Dette var litt mer omfattende enn å flytte fra Fagerborg til Bogstadveien. Her måtte det profesjonelle til. Så han satte i gang med leting etter flyttebyrå. Tre måneder etter beslutningen var tatt sto han i en tom leilighet og så flyttebilen kjøre vekk. En bil fylt til randen av møbler, klær og minner. Pluss en sykkel.
Problemet som nå sto igjen var mangelen på leilighet i København. Den danske hovedstad kunne skilte med et anstrengt boligmarked med bosultne studenter med lite annet å ta seg til enn å dra på visninger. Som ga dem et fortrinn på en som ikke engang befant seg i samme land. To uker boende i barndomshjemmet og to bomturer til København senere så løsnet det endelig.

16 desember tok han med seg femti kilo bagasje til Gardermoen og fløy til sin nye hjemby. Nøkler overtatt til en fullstendig mørk leilighet. Før han dagen etter kunne stå i sin leilighet med en av Københavns mest ettertraktede adresser og ønske velkommen tre flyttemenn som bar inn alle de lagrede eiendelene.
Nå seks uker senere sitter han i en deilig leilighet med tre meter under taket og reflekterer over livet. Han ser ut av vinduet og kan ikke annet enn å glede seg til månedene som kommer. Våren nærmer seg med stormskritt, selv om vinteren fortsatt har sitt grep om byen. Månedene som kommer vil, i likhet med helten i denne historien, utvikle seg. Det vil spire, det vil gro. Nytt liv tar til på trærne og kreativiteten vil vekkes til live i byens kriker og kroker.



Livet er mye hva du gjør det til selv, og jeg for min del har bestemt meg for å gjøre det absolutt beste ut av det.

 











 

Kjære Belieber-foreldre. Skjerp dere!

Jeg synes det er så inderlig trist. Så uendelig trist.

Dere har antageligvis puseknusekoset med deres små englebarn i 12-16 år. Fortalt dem helt ukritisk at de er det vakreste av alt på denne jord. At alt de rører ved blir til gull.
At de ikke kan gjøre noe galt og at verden vil ta imot dem med åpne armer og at alt vil falle i fanget deres bare de smiler pent nok.
Da de ble født så annonserte dere at en prins eller prinsesse hadde kommet til verden. Dette siste fullstendig uavhengig av blått blod eller ikke.
Etter første uke på ungdomskolen da ditt barn kom hjem og gråt fordi læreren hadde bedt det legge vekk iPhonen i timen så innkalte du til ekstraordinært foreldremøte for å drøfte hvordan
lærerstaben knuste ditt barns kreative utfoldelse.
Ukelønn har du gitt basert kun på å spise opp maten barnet selv har valgt hele uken. Det er klart barnet ikke kunne ha avisrute, det ville jo hemmet dets sosiale utvikling.

Så nå når ditt genetiske bidrag til denne verden kommer og tigger, skriker, faller sammen i hysterisk krampegråt og krever tilgang til konfirmasjonspengene fordi ALLE skal jo på Justin Bieber-konsert så kan du faktisk ikke stå der måpende og være sjokkert.
Dette har du bidratt til selv. Nå er det på tide å dra på kurs. Spiller ingen rolle hvilket kurs det er. Du må bare på kurs. Begynn et sted. For du har gjort noe galt.
Dersom ditt barn nå havner på forsiden av VG og/eller Dagbladet fordi det mistet en finger i trengselen på Telenor Arena, men likevel mener det var verdt prisen for å kunne stå 150 meter unna sitt store idol. Ja så er det fordi du ikke har klart å bidra til å forme et sterkt nok sosialt filter hos ditt avkom.
Det er det filteret som gjør at noen (les: de fleste) barn og ungdommer sier; "nei dette blir for dumt".

Foreldre til Beliebers burde settes ut i skogen sammen med sine grusomme og bortskjemte barn.
Eller trekk i det minste billettkostnaden fra morsarven, hold ungene hjemme og lås ytterdøren med hengelås.

Disclaimer:
Dette er en personlig ytring som ikke reflekterer synet til andre enn meg selv.
Selv om jeg er sikker på at jeg kunne startet underskriftskampanje basert på dette ;)

Ha en finfin uke alle dere som blir offer for dette hysteriet, jeg stikker til London.



Crazy people!

Nå sitter jeg her og skriver i et av de rareste hotellene jeg noen gang har bodd på. Og opp gjennom årene har det jo blitt en hel del rart. Dette er nemlig et ombygget sykehus(!) 

Så gangene ser akkurat ut som de gjør på når du var å besøkte grandonkel Gustav for noen år tilbake. Det er litt ubehagelig ekko. Lite flatterende lys. Og det er ikke antydning til tepper noen steder.
Ofte på hotell tenker jeg på filmen The Shining. Nå vet jeg ikke om jeg vil tenke på noe annet enn hvor er sovetablettene.
Og i sted var det plutselig en som låste seg inn på rommet mitt mens jeg stod midt på gulvet og terpet på presentasjonen jeg skal holde om to timer.
Han hadde fått samme rom gitt. Kunne jo vært hyggelig det, hadde det ikke vært for at jeg har en bitteliten seng, og hva var det andre, ja jeg er ikke pervo.
Så ringer front desk opp og lurer på om jeg kan komme ned og hente et nytt nøkkelkort. Jeg skal ned dit kl halv åtte sier jeg, er det ok?
eeeh, nei da er jeg nede og vasker garderobene og er ikke tilbake for åtte-ish. Eee, javel??? 

Creepy nok for deg eller???

Men jeg befinner meg da altså i Tromsø ? Nordens Paris. Jeg fornærmer sikkert en helg generasjon med hestejenter og rallygutter, men jeg ser ikke helt greia jeg altså. Det er fine fjell her. Joda. Også har de en insane høy bro. Utover dette? Neeeh, sett det før. Har dere vært i Nordfjord for eksempel?
Men det er sikkert høy levestandard eller no. De har Kondomeriet. Så kanskje de rett og slett bare kn.... Eeeh, ja da skulle vi kanskje ikke skrive mer om det.
Og jeg har sett to gærninger som gikk rundt i bare t-skjorten. Det er 6 grader her.

Horoskopet mitt i avisen Nordlys sa det så fint for meg i dag; «Du har så mange muligheter for en hyggelig kveld at det blir vanskelig å velge. Nye impulser og kontakter er det du trenger nå, så selskap med folk du ikke kjenner så godt kan være det lureste.»
Nei så sier du det du ja.
Ja nei da er det jaggu flaks at jeg straks skal ned og snakke til femti-seksti mennesker som jeg ikke kjenner.




Ishavskatedralen var flott da ;)
Happy mandag kids

Jeg ler enda jeg!

Noen ganger når jeg har vært ute så våkner jeg dagen etter med et stort smil om munnen. Ikke for de grunner du sikkert tenker nå. Din gris. Nei jeg smiler fordi jag omgir meg med festlige mennesker som får meg til å le og som jeg opplever de festligste ting med.

I går var en slik kveld. Jeg var først litt i tvil på om jeg i det hele tatt skulle bevege meg utenfor døren, men siden jeg jo tross alt hadde vært Sporty Spice så tenkte jeg at jeg jo kunne være litt fresk i frasparket og møte gode venner ute.
Og det angrer jeg ikke på. Noen øller og en liten uskyldig tequila så var man i gang.
Så i dag bare smiler jeg. Jeg skal løpe litt i dag også, så vet du det.

Den følelsen som man kjenner så godt. Noen ser på deg. Det prikker deilig i nakken og det sitrer litt i pu.. buksen. Du snur deg. Så møtes blikket fra hver sin ende av baren (ikke egentlig) og man beveger seg sakte mot hverandre (ja særlig) og når fingrene tilfeldigvis rører ved hverandre så fikk de frysninger (hahaha).
Nei det skjedde ikke, men fy fader for et blogginnlegg det hadde vært da!?
Så til han pene fra i går - dette er det jeg tenker ;) Hehe.

Og da jeg kom hjem fikk jeg vite at min kjære venn Megan Moore gikk av med seieren i Odense og kan nå krone seg Nattens Dronning! Det er virkelig helt utrolig hva den sjarmøren får til. Jeg bøyer meg i støvet og tar av meg min hatt. Stor applaus. Så til deg som leser dette vil jeg gjerne få lov til å si at du må klikke deg inn på linken her og like hennes fangruppe. Dette er virkelig en artist vi kommer til å se mer av fremover. Kan du tenke deg å være så dyktig i en alder av 17 år??? Helt vilt altså.
Bitch please! Klikke her da
MissMeganMoore

Gratulerer nok en gang kære!



Run bitch, run!

Jeg simpelthen elsker Pepsi Max altså! Så nå koser jeg meg med en stort glass. Mmmmh.
Og mens jeg nyter tilværelsen så sitter jeg og titter ut av vinduet på løvet som faller.
Jeg er egentlig litt glad for at det faller nå. Har nemlig et svært irriterende tre rett utenfor verandaen min. Og det skygger faktisk en hel del for solen.
Og det liker jeg svært dårlig. Noen ganger så skulle jeg ønske at jeg var Donald Duck og levde i Andeby.
Da kunne jeg tatt en sånn stor sprøyte og sette inn i stammen på treet og så skrumpet det inn og døde.
Men jeg tror nok at min karma ville sunket dramatisk i verdi da dette treet faktisk står i hagen til nonnene og munkene som bor ved siden av...

 

I dag har jeg jogget! Ja jeg er like sjokkert som deg kjære leser.
Det var her forleden at jeg så en som kom løpende i en fin løpethights at jeg fant ut at
det kanskje var svaret. Bruke litt penger på treningsklær slik at det blir lagt litt press på å komme seg
opp fra sofaen og bevege på sitt legeme. Så da ble det slik. Jeg tok meg turen ned på min lokale
HM og plukket meg ut en lekker tights og fin genser.

I dag våknet jeg uforskammet frisk og rask kl ti og bestemte meg for at jeg skulle teste ut løpeskoene mine i høstsolen.
Med tanke på at jeg var på en snurr i går så vurderte jeg det dithen at det faktisk
kunne være mulig at jeg ikke var hundre prosent edru enda. Men gikk uansett i dusjen og tok på
friske linser og presset kroppen ned i løpetightsen. Deretter forlot jeg leiligheten armert med D&G-solbriller og musikken dunkende i ørene. 

Ett av de første menneskene jeg møter utenfor døren er en som helt tydelig går det vi alle kan kjenne oss igjen i, the walk of shame.
Da gikk min selvtillit helt opp til sjette etasje og jeg tittetpå mitt speilbilde i butikkvinduene og tenkte at jeg trenger jo nesten ikke løpe jeg. Jeg ser jo råfresh ut!
Så løp jeg de første femti meterene inn i Frognerparken og grunnen til at jeg må løpe melder seg med full kraft.
Jeg puster og peser og svetten renner. Svettedråper som kommer i øynene (æsj) og jeg kunne ikke snakket om det så var det siste som skulle til for å slippe en kule.
Så ja jeg må nok løpe litt til i tiden fremover kjenner jeg.
Så om du ser en som løper gjennom Vestre Gravlund som om mannen med ljåen skulle vært i hælene på han ? så er det meg.
Ikke si hei. Ikke vink (da tryner jeg sikkert). Bare gi meg creds for at jeg ikke sitter i sofaen og drikker pepsi max og ser ut av vinduet.
For det er det jeg egentlig har lyst til å gjøre.




Det gjentagende dilemma

Har dumpet borti et helt fryktelig dilemma nå. Det kom helt overraskende på meg så jeg var fullstendig uforberedt.

Som regel er det jo slik at når man skal ut i sosiale sammenhenger og skal møte andre (nesten) like fabelaktige mennesker som seg selv, så vil man ta seg best mulig ut.
Så da kommer man seg hjem fra dagens gjøremål og hopper i dusjen for rense sitt legeme. Deretter titter man i speilet og takker for gode gener og bra kremer og stuper inn i klesskapet sitt. Det er der frustrasjonen melder seg og skapet innehar ihvertfall ikke lenger de fabelaktige attributter som i Narnia eller Harry Potter eller den slags.
Nei i stedet har det forandret seg til en vortex av oppgulp fra en svunnen tid og ting som ikke lenger passer.
«Hei den har jeg lett etter», utbryter du med ett. Så oppdager du fort hvorfor den skjorten faktisk lå lengst bak i skapet i en klump. Den fortjener faktisk ikke mer.
Ikke etter den lørdagen for seks måneder siden da den plutselig hadde bestemt seg for å skifte fra large til extra small. Ihvertfall slik den så ut i speilet.
Så da kastet du den illsint lengst bak i det mørkeste mørke der den kunne ligge og skamme seg.
Så står du der da. Med hendene i siden og titter inn i skapet med et tomt og dødt blikk. «Hva skjedde?»

Fortvilet lukker du igjen skapdøren og setter deg i sofaen og hviler hodet i hendene. Det begynner å bli litt kaldt og du har litt gåsehud.
Du tar deg en øl eller en drink og stålsetter deg for en ny runde med kjefting, banning, prøving og feiling.
Til slutt ender du med noe som du prøvde for to timer siden og rister oppgitt på hodet.
Deretter er det ansikt (det skuffer ikke ihvertfall) og deretter går du ut og møter dine venner som lurer på
hvorfor i all verden du bruker så lang tid. «Vi essemesset jo for fire timer siden.»
Man er ikke voldelig anlagt, men akkurat da tenker du hvordan vedkommende hadde sett ut med kroken på en klehenger stikkende ut av øyelokket. Så smiler du og sier at en venninne ringte og ville prate og ja du vet da går jo tiden da. Også mistet du den bussen og trikken gikk ikke og han tykke foran deg gikk jo så sakte og så var det alle disse røde lysene da. «Men nå er jeg her og gud så lekker bluse du har og har du gått ned i vekt og så fin du var på håret og godt og se deg igjen.»

«Jeg? Dette? Nei du det var bare noe jeg hadde liggende. Ikke tenk på det. Gud så fin du er. Har du gått ned i vekt eller?»
Ikke se på meg. Jeg trenger ikke oppmerksomhet jeg... JO FOR TENK DET GJØR JEG!

Jo jeg trenger faktisk litt fokus jeg. Jeg liker litt fokus jeg. Om jeg ikke hadde gjort det så hadde jeg holdt meg hjemme og jeg hadde ihvertfall ikke brukt tre hundre på et armbånd på HM som jeg likte som er designet av en syltynn dame jeg aldri har hørt om før. Men det er lekkert, det har bling på seg og jeg blir glad av å ha det på.

Men tilbake til mitt dilemma.
Jeg har i dag aaaltfor  mye å velge mellom! Har tatt fire klesvasker i dag (ja jeg har mye klær) og nå ser jeg masse jeg vil ha på meg!
Så nå skal jeg hoppe i dusjen. Deretter skal jeg se meg i speilet og takke for gode gener og bra kremer.
Deretter skal jeg velge et lekkert antrekk, åpne meg en øl eller ta meg en GT og senere skal jeg møte mine skjønne venner. En er lege og en er artist (begge er kjekke) og jeg er heldig og føler at jeg kunne vært i en Barbie-reklame.

 

Happy fredag kids <3





 

Dagdrømming på høyt nivå

Oppe i hodet mitt kverner tankene og drømmene rundt

.
Jeg ønsker meg en blå bil. En lyseblå bil. En som man ikke må betale noe på, en som taket kan tas ned når solen er fremme. Jeg ønsker med stekende sol og en hvit linskjorte. Jeg ønsker at jeg hadde fri i mange uker i strekk og kunne ta min blå perle og kjøre med vinden gjennom hår og skjorte akkurat dit jeg vil dar. Jeg skulle kjørt sørover. Satt nesen mot Italia. Inspirerende musikk skulle slått ut fra høytallerene og solen skulle stekt på mine bare armer der jeg svinger bilen gjennom Europa. Tatt båten til Kiel og kjørt gjennom Tyskland. Videre skulle turen gått via Praha, Østerrike, Firenze, Roma for så å ende i Napoli.

Det er ikke bare dette jeg ønsker. jeg ønsker at man kunne være garantert ingen trafikk. Garantert at det ikke regner. Garantert at man finner frem helt uten kart eller problemer. Garantert full tank hele veien. Ikke et fullt hotell når man vil sove.
Når jeg kommer frem til Napoli vil jeg at jeg skal bli kjent med masse fantastiske og spennende mennesker som med det samme inviterer meg med på en skatt av en ukjent restaurant med fantastisk mat og utsøkt vin. Stemningen er på topp hele natten med svingende lanterner og sommerbris som lett kiler i nakken så kun de aller minste hårene på armene reiser seg litt. Jeg våkner dagen etter helt fri for tunghet i hodet. Setter meg opp i sengen og strekker meg til nattbordet der det står en kopp med nytrukket kaffe. Jeg tar med meg koppen bort til de tre meter høye verandadørene i glass som står på vidt gap med florlette hvite lange gardiner som blafrer i solgangsbrisen. Ute på terrassen står det et lite bord med nybakt brød, ferskpresset appelsinjuice presset av appelsiner fra hagen som jeg ser på siden av huset.
Jeg setter meg ned og trekker pusten dypt. Det finnes ikke antydning til forurensning i luften og fuglene høres, men de overdøver ingenting. 
Fra der jeg sitter ser jeg utøver havet som glitrer imot meg der to hundre meter nedenfor huset som ligger trygt plassert i en enorm frukthave på toppen av en ås.
Jeg finner frem lette sommerklær og sandaler og går ut i haven. Lukten av ferskenblomster og modne appelsiner er nærmest berusende. Det finnes ingen kongler i gresset så jeg bærer sandalene mens jeg går litt vekk fra huset og studerer det på avstand. Det er hvitere enn jeg trodde var mulig. En blokk av utsøkt dekorert marmor på toppen av en ås som en sukkerbit. 

Den verandaen jeg hadde frokost på ser jeg nå at fortsetter rundt hele huset. Fra alle vinduene og dørene ser jeg de samme gardinene som flagrer i sommervinden.
Bak meg hører jeg en lyd, men i disse omgivelsene er det ingenting som virker truende så jeg snur meg rolig og ser en skikkelse komme gående oppover stien fra porten. Kledd nogenlunde likt som meg, med hvite løse klær. I det han kommer nærmere kan jeg se at han er italiensk. Den hvite skjorten er helt åpen og den syd-europeiske fargen kommer mer tydelig frem enn noensinne. Jeg ser at det er en av dem jeg møtte kvelden i forveien og han spør om jeg vil bli med på båttur. Med en bag med skift sitter jeg bak han på scooteren i det vi suser nedover åssiden ned mot havnen der det ligger en diger seilskute klar. Jeg kjenner igjen noen ansikter fra i går, men mange er nye. Alle er smilende og ønsker meg velkommen. Vi legger fra kai og vin og brød kommer frem. Solen steker på bare overkropper og praten går løst og ledig i det vi snur skuten inn i en lagune helt fri for andre mennesker eller båter. Vannet er herlig og femogtyve unge mennesker leker i vannet som unger. Latteren runger mellom klippene. Kapteinen ringer i en liten bjelle og alle klatrer ombord igjen og finner at det er satt opp et langbord på dekk. Dekket opp til alle og maten er klar. I det mørket begynner å senke seg sitter vi fortsatt til bords og skåler i den mest fantastiske rødvinen jeg noensinne har smakt. Vi kan se at vi begynner å nærme oss landsbyen. Det er noe som skjer i gatene. De andre kan fortelle meg at det er lysfestivalen som er i gang. Overalt i landsbyen kan jeg se lanterner som blir tent. I alle mulige farger svinger de over hodene våre idet vi går oppover gatene mot torget. Menneskene roper og synger når vi ankommer. En av de fra båten er borgemesterens sønn. Det er satt opp en scene midt på torget. Opp fra en trappeluke midt på scenen kommer det flere figurer. De har på seg store masker og fremfører et teaterstykke. Jeg skjønner ikke  språket

, men følelsen av lykke og glede strømmer ut mot publikum som alle følger med som hypnotiserte. Perfekt!

Ukene går og hjemreisen nærmer seg. Den blå perlen min har ventet på meg nå. Jeg pakker veskene fulle av minner og nye venner. Setter kursen hjemover. Neste år er allerede avtalt. Da kommer mine nye venner og henter meg i Oslo med seilbåten. Da blir jeg dobbelt så lenge.

Dette er bare noe av det jeg ønsker.

Begynnelsen på slutten eller starten på en ny begynnelse?

Det er med blandede følelser jeg sitter her og ser at klokken sakte men sikkert nærmer seg midnatt.

Hva kommer til å skje? Kommer det til å merkes? Vil jeg føle meg annerledes? Kommer jeg til å med ett føle meg mer voksen og moden? Sikkert ikke. Jeg kommer nok til å føle meg temmelig det samme som nå, bare litt trettere. Det er jo sent på kvelden.
Dagen i dag har passert uten noen store forskjeller fra i går. Jeg dro på jobb, jeg spiste lunsj og jeg jobbet litt mer enn de vanlige åtte timene. Men ingenting ekstraordinært har skjedd. Det har rett og slett vært en helt ordinær tirsdag.

Men det er ikke en hvilken som helst tirsdag. Det er faktisk min siste tirsdag, ja min siste dag i det hele tatt, i tyveårene! Jeg blir tredve år i morgen. Om en drøy time faktisk! Så spesielt.
Man tenker jo at tyveårene kommer til å vare evig. Man fester og kliner og har det rasende festlig. Man leser, man reiser og man finner karrieren sin. Og uten at man helt har registrert det så er tyveårene forbi.
«I?ve had the time of my life!» Og alle andre svulstige hymner fra åttitallet ramler inn i hodet mitt og alle som en kan beskrive en eller flere hendelser de siste ti år. Det har vært knall og fall. Det har vært store kjærligheter og små (ehem?) kjærligheter. Men ville ikke vært foruten. Jo, kanskje et par av dem. Hehehe.

Hva skjer nå? Er det begynnelsen på slutten? Er det slutten på begynnelsen? Starter et nytt kapittel nå? Hmmm, lurer på hva jeg skal kalle dette avsnittet av livet. Jaja, det finner jeg vel ut av etter hvert som tiden går.
Det mest interessante er vel egentlig hva man skal kalle det kapittelet som avsluttes nå om en times tid. I løpet av de siste ti årene har jeg gått fra å late som, til gjemme meg, til å åpne meg, utfolde meg, utvikle meg, utfordre meg og rett og slett til å bli helt fantastisk!
Jeg er ikke ferdig. Jeg har masse igjen. Så de av dere som tror jeg har nådd toppen? Ha. Ha. Ha. Hah!

Stay tuned ? the best is yet to come J




Eventyret om homo'n som skulle til Ibiza for å gjøre seg brun - et reisebrev.

Det var en gang en festlig liten skrue som satt i leiligheten sin på Majorstuen og lurte på hva han skulle ta seg til i ferien sin. Skeive Dager var over og det var lite som skjedde i hovedstaden. Jeg kan jo ikke bare sitte her og glo, sa poden til seg selv. En dag fløy en liten blåfugl rett i vinduet og klask i bakken. Det var da det gikk opp for gutten at han ville ut og fly selv. Fortere enn fort fikk han opp den magiske boken sin der han kunne få tilgang til verdensveven. Etter syv lange og syv breie timer foran denne boken fant han endelig en løsning. Kongerikets flyflåte Norwegian kunne fly han til spanjakkenes danseparadis Ibiza for noen skarve riksdaler. Han fant også et herberge der han kunne vile sitt hode og med ett så var turen bestilt. Tre dager senere var det klart for avreise.

Han pakket snippsekken sin. Også pakket han den på nytt. Han veide den og fant ut at det var gode forhold for å ta med seg utvidet utbytte på hjemreisen. Uten å måtte betale mulkt til flyvemaskinselskapet. Så i hovedstadens mulm og mørke tok han snippsekken fatt og satte kursen mot de slake daler og fjell i Ullensaker.
Dette blir litt av et eventyr sa gutten til seg selv der han satt i magen på den store metallfuglen på vei sørover kontinentet.

Midt på sorte natten kom han omsider frem til øya Ibiza. Og varmen slo imot han i det han kom ut av redet til metallfuglen. Etter å ha funnet en mann med kjerre uten hest (!) var han på vei mot sin endelige destinasjon; Sant Antoni. Mannen krevde 35 eurodaler av gutten ved reisens slutt og gutten beveget en sliten kropp endelig inn i værelset sitt og kollapset på sengen mens aircondition surret og bråket.
Påfølgende dag fulgte med en varme gutten ikke var vant med og kilometervis med vandring i byen.
Solen stekte og huden til gutten hadde fått et herlig rosaskjær da dagen ble til kveld og han koste seg med iskald mjød på en av byens mange sjenkesteder.

Da neste dag grydde så hadde homo?n virkelig fått et innblikk i hvordan folk fra andre land ter seg på slike steder. Det kunne virke som om det var om å gjøre å rope høyest, smelle hardest i dørene og bli fortest mulig full. Noe de alle klarte...
Andre dagen fikk gutten satt seg på en buss og kommet seg til øyas hovedstad Eivissa. Der gikk dagen med til å se på alle de rare menneskene, traske gjennom mange hundre år gamle bymurer. Gutten spiste sverdfisk og observerte sjokkrosa briter med kobberrødt hår. Mektig underholdende.
Tredje dagen brakte med seg leie av moped og gutten satte nesen nordover. Det var først da han hadde kommet seg ca 12 kilometer fra Sant Antoni at han oppdaget at han hadde faretruende lite bensin. Siden det ikke fantes bensinstasjoner utenom byene var det bare å sette nesen tilbake og krysse fingre, ben, fingre og øyne for at det lille som var igjen ville holde. Tyve meter fra bensinpumpene var det nok og gutten måtte dytte sykkelen de siste meterene. Med tanken full så satte gutten nesen sørover, på jakt etter den beste utsikten. Etter noen kilometer med motordur, et par hundre meter med trasking over ulendt terreng var det følgende syn som åpenbarte seg bak en stor busk:

Etter at gutten hadde spist litt og drukket litt på det som føltes som kanten av verden så bar ferden hjemover igjen. Denne gangen på jakt etter en real after sun-lotion. Det som hadde startet som en lett kledelig rosa glød, hadde nå utviklet seg til en real hamrende, ilsint flammerød. Nå var gode råd dyre og farten høy på vei tilbake til utleiestedet. Mopeden derimot hadde andre planer. Da det var litt under 1,5 km igjen hadde sykkelen fått nok og slutet rett og slett å virke. Da var det banning og sverting og dytting av sykkel i 30 grader og stekende sol med solbrente skuldre. Da sykkelen endelig var avlevert gikk det strake veien til nærmeste apotek.

Noe av det gutten kunen observere tidlig i oppholdet var andelen veltrente gutter på stranden. Det var flere anledninger der gutten satte seg ned på en benk langs strandpromenaden og bare studerte den ene kroppen mer veltrent enn den forrige. Det kunne virke som om disse individene hadde ligget i hardtrening i flere måneder i forkant av oppholdet. Og at de har benyttet en tredjedel av feriebudsjettet til solarium... For gutten var dette kanskje ekstra vanskelig å svelge. Turen ble bestilt og betalt tre dager før avreise så det var ikke sjans til å gjøre noe med kroppen, hverken fasong eller farge. Og etter en vinter med røykeslutt og god mat så man ikke akkurat ut som en adonis lenger...
Men da er det jaggu greit det koster 80,- for en liter vodka ;)

Grunnet forbrenning var det på med tskjorte i et par dager og holde seg unna solen i et par dager. Da benyttet man tiden til å shoppe litt og spise noen bedre middager. Det var blandt annet i løpet av en av disse dagene da gutten bestemte seg for å prøve ut et av byens sjenkesteder. Der hadde han, absurd nok, voldsomt draget på damen. Flere jenter ville komme i kontakt. Et par kon i snakk og gutten fikk endelig sagt; ?I?m dreadfully sorry. But you have nothing I want, need or desire. But cheers anyway.?

Etterhvert gikk ukens opphold mot sin slutt. De britiske 20-åringene som delte samme gang på hotellet som gutten hadde hatt 7 dager til ende med hard festing. Dette hadde medført at jentenes stemmer var identiske med guttene og alle som en av dem var sammensveiset med sine egne solbriller. Gutten kunne være vitne til at en av de mer solbrente guttene fikk seg en rett høyre da han skulle tøyes med brillene til en av de større jentene. Humre, humre.
Siste dagen på Ibiza ble brukt til shopping, man hadde jo tross alt ikke vært i nærheten av å bruke feriebudsjettet. Det hadde ikke blitt de største utskeielser og gutten hadde ikke våknet opp med et trehodet troll. Men brunfargen var på plass som bare det og etter en lang natt med mye venting og reising hadde han endelig kommet seg hjem til lekre vestkanten.

Og snipp, snapp, snute så var dette lille homoeventyret ute ;)

Under kan dere se et lite knippe bilder.

Det hadde ikke gjort meg noe å feriert på penne lille jollen.

Jeg er som en ravn. Ser jeg noe som blinker og skinner så er jeg lost ;)


Det er helt ok med billig iskald vodka.

Lekre gutter snikfotografert på strandpromenaden.


Stedet der en stakkers jente fikk avslag å skrive hjem om.

Solnedgang fra Cafe del Mar er priceless. Iskald Corona og denne utsikten er det vanskelig å toppe.


Bitching fra hyttekroken :)

Dette er jo helt fantastisk. Her sitter jeg i sofan på hytta langt opp i Gudbrandsdalen med full internettdekning og iskald pils. Det er lite som er fælt med å ha ferie i Norge altså.
Jeg har fått beskjed fra en venninne at jeg må skrive om min ferie på Ibiza i forrige uke. Så når noen spør så pent så kan jeg jo ikke si nei. Eller vel, jeg kunne jo faktisk sagt at det kunne hun se langt etter. Mitt liv og jeg bretter det ikke ut til spott og spe for gudoghvermann å lese og bedømme. Men da ville jeg jo ikke vært noe bedre enn disse drittungene som føler at de må gå ut i media og annonsere at; "Nå slutter jeg å blogge".
Sukk og stønn og stakkars deg din frigde førkje!!! 

Nei jeg har det så fælt fordi jeg føler meg mobbet og folk snakker så stygt om meg. Jeg har jo tross alt bare tjent et par hundre tusen på å skrive om min siste menstruasjon, det dødsfiiine kameraet mitt (som jeg ikke betalte for), den zuuuperzøte festen som jeg og mine identiske venninner hadde sist fredag osv, osv, osv... Fuck the hell off bitch!

Jeg er ikke som alle andre jeg. Jeg er mye, mye bedre faktisk!
Derfor føler jeg at jeg har rett til å peke på og le av disse patetiske individene. Selv om det er å dra det litt langt å kalle dem individer da de aller fleste av dem ser ut som om de er genmodifisert til å være prikk like.
Jeg ser for meg følgende situasjon:
Forskeren som kom med den klonede sauen Dolly dro hjem til sitt beige hjem, i en beige by og ble servert kjøttpudding og kokte poteter med beige saus av sin beige kone og tenkte: Jeg må ha noe rosa. Noe rosa med spretne pupper. Noe rosa med spretne pupper og lav intellektuell yteevne. Eureka! En Barbie-dokke, to kilo rosa bomull, 800 gr silikon, jordbærlukt og en touch av vakuum i en petrieskål og tryll tryll så har vi det! 

Jeg er ikke som alle andre jeg. Jeg er mye, mye bedre!

I morgen skal du få lese om min fantastiske uke på Ibiza. Stay tuned.
Inntil da så kan du kose deg med bildet under.

 

Bin Laden er dau og jeg har fått pult!

Neida, jeg har ikke det. Men venninnen min har. Hun skrev en melding til meg med denne teksten og kunne fortelle at tykke jenter også kunne få orgasme. 
Dere kan jo forestille dere mitt stakkars hjerte stoppe litt der. Det er visst helt sant det hun skrev. Og jeg som ikke visste at jenter kunne få orgasmer i det hele tatt. Har i alle år gått rundt og trodd at alle jenter faket hele tiden og har syntes det var veldig moro. Kost meg litt med tanken på at alle gutter som lå med jenter var dårlige i senga...

Så kom jeg på at hun jo er lesbisk, så min lille imaginære boble er fortsatt intakt ;)

Så over til meg. Jeg er helt sikker på at det ikke er noen som noen gang har fortalt meg at dersom man sitter inne hele vinteren, ser tv og stapper i seg masse mat og snop så legger man på seg. JEG ER INDIGNERT OG SJOKKERT!!! Jævla trollet som bor i skapet mitt og syr om hele garderoben min i løpet av vinteren. Alt er jo faen meg for lite nå.

Dersom dere ser meg i Bogstadveien iført en ullgenser er det ikke fordi jeg fryser. Det er det eneste jeg fikk på meg som ikke skrek i sømmene da den ble trukket på.
Har slåss med et flertall bukser og må desverre meddele at buksene tapte. De ligger i bunnen av skapet og trygler om å bli donert til tynnere mennesker med nål og tråd som kan lege de revner de har fått i sømmene. Jeg gir dem fingern og limer igjen det skapet med hest på tube.

Nei fadern heller. Jeg får vel kanskje bevege meg ut i været og forbrenne noen kalorier. Det er jo tross alt trapper både til og fra butikken om jeg skal ha den iskremen jeg har lyst på. Hvem vet, kanskje jeg dobler vinterens vektøkning til hele 2.8 kilo ;)

Klask og dask skjønninger ;)

 

Mure seg inne eller more seg ute???

Turn me on!!!         

De siste månedene kan det virke som om jeg har gjort mitt beste for å støte alle mine venner så langt vekk fra meg som det kan la seg gjøre. Noen har fått denne behandlingen rett og slett fordi de fortjener det, mens andre så definitivt har trukket det korteste strået. Men noen. OMG! You so deserve it. SLUTT Å DRIT DEG UT'A!

Men det er hva det er. Nå skal jeg ihvertfall reintroduseres til samfunnet igjen. Sneen smelter, jeg er på slankern, ny sveis og rett og slett klar for å komme meg ut og flørte litt igjen. Bort med det gamle og inn med det nye sier nå jeg. Og hvem vet, kanskje jeg kommer til å føle for å dele mine opplevelser med alle dere mengdene med mennesker som leser bloggen min også. Så om du som leser dette sitter en dag og tenker at du veldig gjerne vil bli omtalt i min grisepopulære blogg så synes jeg du skal bli med meg hjem en kveld så ser vi hva som skjer. Men ikke hvis du er jente da. Det er bare ekkelt og unaturlig...

Men det første som skjer i mitt liv, etter at jeg har vasket gulv og bad og tre runder med klesvask (fy faen så spennende lesestoff har du ikke sett på lenge eller?) så er det fest på lørdag. Da skal man feire at et eller annet ludder har vunnet den norske MGP-finalen(!) og siden vi egentlig driter i det så skal vi bare finne noen til å kline litt med og ta upassende på.

GUUUUUD jeg gleder meg til lørdag!

PS: Til den floksa som kommenterte et sted her inne at jeg ligner på Petter Pilgaard! Jeg ønsker deg femten smertefulle fødsler og at ditt ansikt nummer to faller like fort som populariteten til Chand fra X-Faktor 2009!



Feel free to fix me up!

Nå har jeg bestemt meg for at jeg skal date masse i 2011. Jeg har kanskje vært på fem skikkelige dater i mitt liv som jeg kan huske. Så her glimrer ekspertisen med sitt fravær.
Men jeg ser da vel ikke helt udatelig ut heller?
Jeg bare spør jeg...

Så her er en melding til alle som leser dette, både av venner og andre lesere:
I 2011 så er det lov å sette meg opp med deres kamerater. Jeg kan love at jeg sjekker vedkommende på facebook for å se om det er aktuelt, og så skal jeg jaggu dra og drikke kaffe med folk jeg ikke kjenner enda. Dette blir spennende dere?

Så her er det bare å gå gjennom vennelistene deres og se om dere har noen bekjente som er single, kjekke og homo. Deretter sender du meg navnene og så skal vi se om vi ikke kan lage litt liv i leiern;)

Og om du som leser dette selv har lyst til å ta meg med på en kaffe eller pils; ja hva er det du venter på??? Ta deg sammen og send meg en melding. Jeg biter ikke med mindre jeg blir bedt om det.

O jul med din fedme!

Så er den her igjen da. Julen. Med alle sine fallgruver og skumle ideer. Det er nå tid for å trykke i seg så mye usunn mat man klarer, helle nedpå med aquavit for "medisinske grunner", syte over hvor vondt aquavit smaker i det lange og det breie og bruke sine siste blanke kroner på noe crap som folk ikke ønsker seg og kommer til å putte bakerst i skapet og kukn ta frem for å vise noen venner noe fælt som de fikk til jul for noen år siden. Så kan alle le godt og krysse fingrene for at ingen gjør det samme med de jævlige gavene de spredde rundt seg sist jul.

Men hva skal man så gi til folk? Jeg har våget meg ut på Oslo City i denne førjulstiden og observert litt. Fy faen så mye jævlig folk betaler penger for. Fra små juleduker på Nille til et lærsmykke med fjær fra Arts'n Craft. Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla´. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Oh, bitch please!
Ærlig talt sier jeg bare. Noen bare bruker en femtilapp eller to og tenker at det er jo uansett tanken som teller. Men det er IKKE det!!! Når du kjøper noe drit som du ikke kunne tenkt deg selv, pakker det inn i blankt papir og gir det til noen andre så beviser det bare at du ikke har en selvstendig tanke i hodet ditt!

Så skjerpings folkens. Legg vekk det gudsjammerlig stygge skjerfet fra H&M som du hadde tenkt til å gi til venninnen din siden det er "hennes farger". Nå kan du sette deg ned med penn og papir og tenke gjennom alt det dere har opplevd sammen. Så setter du ned stikkord og tar de med neste gang du er utenfor huset og i områder der de har butikker. Jeg er sikker på at du klarer å finne på noen bedre enn et skjerf i 100% acryll med lilla og

oransje striper.
Kanskje en pose med te som takk for den gangen hun kom på besøk til deg og lagde te etter at det ble slutt mellom deg og typen? Har hun sagt at hun har hatt mye dårlig sex i det siste så er kanskje en dildo fra Kondomeriet tingen? Jeg har sett på tv at de er på tilbud nå. Eller kanskje et lite album med bilder fra turer dere har tatt sammen? Du trenger ikke bruke mye penger på disse gavene heller. Sett sammen et knippe bilder som er tilknyttet gode minner (hent fra Facebook), skriv dem ut, klipp dem til og sett dem sammen til et lite album med kommentarer fra deg.
DA snakker vi gaver med en mening. Og dersom du er en av de menneskene som ikke har et kreativt gen i hele kroppen, så tar du frem arket med stikkordene på, tar et blankt arkt og skriver et brev til henne. Og på konvolutten kan du sette på klistremerker om du ikke vil tegne noe selv.

Ser du? Det koster deg ikke mange kaloriene å finne på noe som gjør at hun husker den gaven. Den gaven blir nok heller stående i bokhyllen og hun kan ta den frem for å skryte av hvor gode venner hun har, eller hun kan lage en kopp te til sin neste kjæreste. Ja her er det det kun fantasien som kan stoppe deg.
Når jeg setter sammen en gave til en venn eller familiemedlem så tenker jeg meg om to ganger, kan hun bruke dette? Har hun sagt at hun har dette? Blir hun fornærmet om hun får en til? Skal jeg kanskje legge oppi en liten ting som gjør gaven mer personlig?

Og om noen lurte så ønsker jeg meg Matthew Grey Gubler med en stor sløyfe på og en brusmaskin fra Elkjøp.

Glad jul til alle og enhver, bortsett fra dere losere som ikke fortjener tre minutter av min tid. Dere får skjerf til jul av alle vennene deres.

Happy holidays everyone;)



 

 

Det var da som bare faen. Det SNØR!

Nå er det noe riv ruskende galt med dette landet. Jeg har ikke bestilt snø i oktober for faen. Jeg er så mektig IKKE glad i denne årstiden. Jeg mener det. Jeg finner ikke en eneste positiv ting med høsten. Det er surt, kaldt, mørkt og jævlig.

Men Jostein da, det er jo så koselig og romantisk med høsten. NEI DET ER IKKE DET! Det er ikke høsten som er romantisk. Det er hvordan man steller det istand hjemme med lys og pledd og varm drikke. Det er ikke selveste årstiden som er fin. Uansett hvor koselig du lager det til hjemme så må man til syvende sist ut av døren. Og der kan vårt flotte land friste med bitende sur vind, gjerne krydret med enten sludd eller regn. Det ligger råtne blader på fortauet, man blir snørrete og høres konstant forkjølet ut. Pene sko byttes ut med klumpete, jævlige støvler eller boots. På med alle klærne så man ser tjukkere ut enn noen sinne. Folk er sure og det er vått stort sett overalt. Vinteren kan jeg til en viss grad forstå at folk kan like (jeg kommer tilbake med meninger om de fæle hvite månedene om noen uker) da er det jo tross alt snø, noen ganger, og dermed virker det ikke så mørkt heller. Og en tørr kulde er bedre enn våt sådan. Nei slikt kan du drite i å håpe på om høsten. Det er ikke nok hvitt på bakken til å jage bort mørket. Det er ikke tørt nok til å jage bort kulden. Og det er faen ikke en dritt å se på tv heller.

Så kom ikke her og fortell meg at det er så koselig med høstfarger og stearinlys. Jeg skal være forbannet og sur og bitter i minimum fem måneder til.

Kom og sjekk meg opp for helvete, så får jeg noe å smile av!



Jadda, det er høst. Full tenning!

Ja så var denne fryktelige tiden her igjen. Denne tiden der det lukter sånn litt råttent i gatene der løvtrærne har forsøplet. Alle de lekre sprekkene i fortauet er fylt til randen med klissete sølevann og en av bestselgerne til 7-Eleven er paraplyer. Ja det er høst i Oslo.

Nå løper vi til IKEA for å handle sekker på sekker med billige telys for å late som om det er koselig med vind, regn og sure mennesker. Så sier man at der er så stemningsfullt med levende lys før vi åpner avisene og leser de daglige rapportene på hvor mange hus som har brent ned og gitt mangfoldige mennesker slike tøffe arr. Joda det er koselig med høst. Men det som faktisk er trivelig nå er jo at jeg er sterkt tilbake på bloggfronten!!!

Jeg vet dere har savnet meg. Jeg er jo elskelig og klembar. Joda, jeg var kanskje litt vel klembar før når jeg var litt rundere i kantene. Nå fremstår jeg i ny og forbedret utgave. Den grasiøse elegansen er tilbake, den smekre midjen er igjen synlig og kommentarene er skarpere enn noen sinne. Jeg vil så fryktelig gjerne fornærme noen, men det er jo litt vanskelig når det finnes så mange tullinger i dette landet som nærmest har teflonisert alle nordmenns oppfattelsesevne. Hvor mange av dere skrur ikke av fjernsynet når det stygge trynet til Ari Behn dukker opp som en kjip kvise som alltid kommer på samme siden av nesen. Eller som kjenner magen vrenge seg når man hører stemmen til Kirsela Vendelbom og hennes fanskare Tan Jomas og lommehunden Christopher the pooffer!

Nei jeg tenner noen flere stearinlys og kliner meg inn med litt hjemmebrun jeg. Og krysser fingrene og ønsker meg en lett koma som kan ta meg gjennom høsten og sommeren og la meg våkne på vårparten til lyden av lysere tider.

Vi blogges jævlig snart skal jeg si dere:)



Død over stygge, bitre ekser!

Nei, det er ikke en av mine jeg snakker om. Jeg har hatt flaks. Vi snakker riktig nok ikke sammen lenger, men det har ihvertfall ikke kommet til det punkt der man slenger dritt om hverandre eller kontinuerlig tar kontakt for å strø salt i såret.

Så hvorfor er det noen som opplever dette? Jeg har en helt nydelig kamerat som til stadighet blir kontaktet av sin eks som kun har som hensikt å fortelle hvor bra han har det uten han. Den nye typen er flott og bla bla bla. Hvor barnslig er det egentlig? Jeg er så drittlei av å oppleve venner som har bedritne ekser! Ikke fordi jeg ikke er glad i mine venner. Tvertimot! Jeg elsker mine venner. Mine nærmste glitrer faktisk. Når jeg tenker på dem så ser jeg dem for meg som i morgensol ved et vann. Solen skinner i vannet og en lett bris får vannet til å blunke tilbake. Det er uskyldsrent og unikt. For den personen som står i det lyset forandrer seg ved hvert vindkast.



Jeg skulle ønske folk kunne skjønne at det hjelper ikke dra ut et brudd i det uendelige. Det vil ikke gjøre noen noe godt. Det er alltid to skadelidende i et brudd. Den eneste muligheten folk har til å komme seg videre er å la den andre gå sin egen vei.

YEAH BITCHES! Im baaack!

Ja det er helt sant! Etter et langt opphold uten noen som helst form for blogging så er jeg endelig tilbake.
Jeg skulle så sårt ønske at jeg kunne nå komme med en hel haug med lekker sladder om tvilsomme kjendiser med store snurrebasser og dårlig selvbilde, men akk nei.
Så går no IKKE dagan her i gården. Her vier man sin tid til jobb og vasking av egen leilighet. Det er fortsatt ingen som har meldt seg frivillig som vaskehjelp. Jeg mener, HALLO! Hva er det som er så skummelt med å vaske en annens leilghet en gang per uke? Er vel ikke så farlig om man må iføre seg kun et lite forkle og være bygd som Brad Pitt (i Thelma & Louise)... Nei jeg er ytterst sjokkert over at ikke innboksen har svømt over av søknader. LOL!

Men sprik til side. Så skal jeg kanskje gi dere mine lekreste lesere en liten update over den siste tiden her i Tigerstaden. Man har ikke bare sittet hjemme og laget hampkjeder. Ikke et eneste ett faktisk. Jeg vet ikke hvordan man gjør det. Og jeg synes de er stygge. Nei jeg hr jo festet litt da;) Har blitt noen turer på diverse vorspiel og påfølgende krumspring på Elsker. Jeg har klippet til teppe til soverom og veranda. Det er dønn fiske lekkert faktisk. Verandaen har blitt min lille blå oase.
Se bare hvor fint det har blitt: (innlegget fortsetter under bildet)



Det er jo helt fabelaktig å sitte her ute på kvelden og lese litt i lyset fra stearinlysene og bare kjenne sommervarmen mot kroppen, eller regndråpene som hamrer mot asfalten nedenfor som det gjerne har vært de siste ukene. Det hadde vært paradis på jord hadde det ikke vært for det gamle skrellet som bor i første som hver kveld rundt ti kommer ut for å rope på den feite katten sin: Nusseee, Nusseee, Nusseee, Nusseee, Nusseee, Nusseee!!! Jeg kødder ikke! Hun holder gjerne på i ti femtten minutter til den jævla katten svarer henne. Og da går det over i: Har du hatt det fint ute Nusseee? Komme inn da Nusseee. Sånn ja Nusseee. Alt dette er sagt med skingrende, nasal gammeldamestemme. Hun drar så lenge på e'ene at jeg har lyst til å kaste gamle sko etter henne. Katten er jo like ille. Jeg er sikker på at det er den som sitter og "synger" fra tid til annen. På størrelse med en liten panda, og om det forstetter slik snart like utrydningstruet...

Men over til noe litt hyggeligere. Kjelling har giftet seg... Kødd! Han som har lovet at han skulle vente på meg...

Nå sitter jeg på jobben og bruker nettet litt her før jeg stikker hjem. Shit har jo sittet en hel time over jeg før jeg gikk over til privatliv her. Jaja. Får vel sin lønn ett eller annet sted.

Og til slutt har jeg et spørsmål til dere.
Under skal dere få se to bilder. Hvilken stil synes dere jeg skal klippe håret mitt?
Jeg klarer ikke bestemme meg...

I morgen er det jobb! YEAH!

Dette blir nok et litt spesielt innlegg for noen av dere. Jeg er desverre redd for at det ikke er så altfor mange som deler mitt syn her, men om du er i samme situasjon så rop det ut!
Denne helgen har vært bra. Startet med en tur ut på fredag og danset natten bort med gode venner. Måtte følge en kamerat på legevakten siden han hadde tryna i asfalten utenfor Elsker. Mistet vesken i en taxi, fikk den tilbake og kom meg i seng klokken syv... Lørdagen holdt jeg meg innendørs med filmer og full avslapning.
I dag har jeg spist en bedre forkost og skal snart bevege meg ut i solen med nystylet hår bare fordi jeg føler for det.
I kveld blir det hjemmespa og i morgen er det tilbake på jobb.
Jeg er så heldig at jeg gleder meg til å dra på jobb. Jeg elsker jobben min. Har fantastiske kollegaer, spennende arbeid og megastemning på kontoret. Nå gjør jeg meg klar til en hektisk uke med rydding og ommøblering av hele kontoret. Så om en ukes tid har jeg helt nytt kontor og nye rammer. Jeg har stor tro på at dette blir veldig bra.
De neste månedene er stappfulle av utfordringer og begivenheter og reiser.
Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å dra på jobben og ikke grue meg. Det er så altfor mange som er stuck i en jobb som sakte men sikkert kveler ut det siste av kreativitet av dem.
Jeg vil at dere skal være misunnelige på meg. For det har dere all grunn til!

Ønsker dere alle en flott arbeidsuke.
Her er hovedkontoret vårt i USA:


I morgen kan jeg legge ut bilde av vår butikk i Oslo.

Klemmer på alle!
Stikkord:

"I still Rise" - En ode til alle de som ikke klarte det, og de som fortsatt kjemper.

Jeg har nevnt det tidligere i denne bloggen. Jeg hadde en gylden komme-ut-opplevelse. takket være min oppvekst, min familie og mine venner var det en smertefri opplevelse.
Men rundtomkring i denne verden, ja selv i vårt land finnes det mennesker som fortsatt ikke har klart å komme seg ut av de rammer som er satt av de som har forventninger til hvordan man skal være;
"Jeg gleder meg til du finner deg drømmeprinsen jeg jenta mi."
"Du skal se at du blir litt mer mann etter militæret."
"Du lekte med dukker når du var liten, men det er fordi du er så glad i jentene det."
"Skal bli så fint å bli bestemor, så kan jeg komme på besøk til deg og kona di med gaver."

For altfr mange så er det fryktelig vanskelig å slå bort disse forventningene. De føler at de skuffer så mange rundt seg ved å si ifra at de ikke passer inn i disse former slik som det forventes.

Dere skal vite det at vi vil alltid være våre foreldres barn, våre barn vil alltid være deres barnebarn uansett hvor de kommer fra, og innerst inne, så vil vårt ophav ALLTID ha en kjærlighet for oss, selv om det kanskje kan være vanskelig for dem å vise det i bgynnelsen.
Så les dette diktet av Maya Angelou og vit at du er ikke alene og at det alltid er håp;

Still I Rise

You may write me down in history
With your bitter, twisted lies,
You may trod me in the very dirt
But still, like dust, I'll rise.

Does my sassiness upset you?
Why are you beset with gloom?
'Cause I walk like I've got oil wells
Pumping in my living room.

Just like moons and like suns,
With the certainty of tides,
Just like hopes springing high,
Still I'll rise.

Did you want to see me broken?
Bowed head and lowered eyes?
Shoulders falling down like teardrops.
Weakened by my soulful cries.

Does my haughtiness offend you?
Don't you take it awful hard
'Cause I laugh like I've got gold mines
Diggin' in my own back yard.

You may shoot me with your words,
You may cut me with your eyes,
You may kill me with your hatefulness,
But still, like air, I'll rise.

Does my sexiness upset you?
Does it come as a surprise
That I dance like I've got diamonds
At the meeting of my thighs?

Out of the huts of history's shame
I rise
Up from a past that's rooted in pain
I rise
I'm a black ocean, leaping and wide,
Welling and swelling I bear in the tide.
Leaving behind nights of terror and fear
I rise
Into a daybreak that's wondrously clear
I rise
Bringing the gifts that my ancestors gave,
I am the dream and the hope of the slave.
I rise
I rise
I rise.


Det er utallige mennesker som har overlevd dette før dere, så det er ikke noe å være redd for.
Så om du er en av de som allerede har tatt skrittet, del dette med andre. Om du poster det på din Facebook, deler det på bloggen din eller sender linken til en venn du vet sliter. Vit at du hjelper noen!


Stikkord:

Blogging fra Norges Statsbaner!!!

Nå sitter jeg tro det eller ei¨på toget på vei fra Dombås til Oslo og blogger. Gidameg så langt teknologien har kommet i i våre dager. Hehe. Men nettet til NSB funker ikke da, så da må jeg bruke mitt eget. Går vel greit så lenge ikke toget kjører inn i noen tunneler. Jaggu greit at det nesten ikke er fjell i dette landet;)
Men nå kjører vi jo nedover en relativt begivenhetsløs dal...

Men i jeg kommer tilbake kvart over tre og det skal bli digg med et par netter hjemme før jeg tar fatt på jobben igjen. Har en følelse av at jeg har en hektisk uke i vente, med mine kollegaer på ferie og jeg som skal komme meg ajour etter tre uker ferie.

Noen som vil spandere en sydentur på meg til høsten eller???

Stikkord:

Ke 'u si? Tålå åntle!!!

Nå sitter jeg på den deilige hytta mi og steker i solen. Vel akkurat nå sitter jeg i bilen oppe ved hovedveien og snylter på nettverker til Lesjaverk Sag. Hehe;)
Sånn er det når Netcom ikke klarer å dekke hele Norge med internett. Møkkaselskap!
Kom opp hit på onsdag etter fem og en halv time i bil.
Jeg kjørte bestemor opp hit så hun skal få ha bilen sin her i sommer.
Lekkert er det også når vi stopper på Frya for å spise litt. Når vi setter oss i bilen snakker vi om alle de feite fæle menneskene der inne. Etter noen minutters stillhet leverer hun følgende: "Men du har jo lagt på deg en del i det siste du også..."
Skriiiiiiiiiiik og vræl sa det inne i hodet mitt. Men jeg sa bare at ja det er jeg klar over. Men jeg er jo ikke feit sier jeg. "Nei, men du må ikke legge på deg noe mer ihvertfall."
Det sies at det er fra små barn og fulle folk man får vite sannheten, men der synes jeg jaggu man skal inkludere gamle damer også...

I morgen setter jeg meg på toget hjem mot Oslo. Da blir det en fest når jeg kommer hjem,. Et slags gravøl siden jeg begynner på jobb igjen på mandag etter tre uker ferie. Det har vært veldig deilig å ha fri, men det plager meg ikke nevneverdig å begynne på jobb igjen. Eneste som ikke er bra er at jeg ikke har den brunfargen som folk flest har når de kommer hjem fra ferie. Jaja, ikke noe å gjøre med det. Jeg blir bare ikke lett brun, sånn er det bare.



Er det ikke fint her???
Og i går tok jeg årets første bad, NAKEN! Hehehe, jeg er barsk.
Men det var bare 15 grader i vannet så det ble ikke mer enn et par svømmetak før jeg gikk opp igjen og ble varmet av solen.

Men nå skal jeg kjøre tilbake til hytta og klippe litt gress.
Kos dere videre i sommersolen alle mine nydelige venner!
Stikkord:

Jeg skal bli modigere!!!

Med natten så kommer refleksjonene. Så nå sitter jeg her i leiligheten min og lar tankene flyte. Jeg burde rydde. Jeg burde ta oppvasken. Jeg burde støvsuge. Men jeg sitter her og stirrer og tenker litt istedet jeg.
Jeg får besøk av moren min og bestemor i morgen formiddag og da må det se striglet ut her.Jeg får heller stå opp litt tidlig og shine kåken før de kommer.
Jeg har snakket med en veldig god venn og fikk høre noe utrolig tøft. Han ble spurt, midt på gaten på høylys dag om han ville møte vedkommende i parken og ha en piknink. Det er jo en drømmesituasjon! Hvor mange av oss har ikke ønsket at noen skulle bare komme opp til oss i ekte Hollywoodstil og be oss ut? Eller sett noen på en cafe og ønske at vi kunne ta mot til oss og gå over og spørre om nummeret eller ta en serviett og skrive: Nummeret mitt er xxx xx xxx, ring meg så tar vi en kaffe eller et glass vin en gang?
Men gjør vi det? Ikke jeg ihvertfall. Jeg har snakket med nye mennesker på byen eller på nettet, men ikke midt på dagen.
er vi for feige? Føler vi oss sårbare når solen er oppe?
Jeg tenker vel at jeg nå skal bli litt tøffere. Jeg er ikke stygg. Jeg har ikke trynet fullt av kviser eller har andre styggedommer som kan skremme vannet av folk.
Nei nu jævlar!
Så det får bære eller briste. Om jeg får et nei så får jeg et nei. Det er jo det verste som kan skje er det ikke? Og sist jeg sjekket så vil ikke det ta livet av noen.


Hva sier dere? Har dere gjort noe lignende eller ønsket det?
Stikkord:

Skeive Dager er i gang!!!

Jepp! Da var den tiden kommet igjen. Det er Skeive Dager i Oslo. Solen skinner og jeg har ferie. Jeg elsker denne uken.
De siste tre årene har jeg tatt meg ferie hele denne uken. Jeg digger stemningen og mangfoldet. Folk som generelt ikke beveger seg så mye ute er blandt alle flotte menneskene som deler seg i gleden. Folk våger å gå enda litt lenger i å være seg selv. Det er de festligste kostymer. Folk smiler og er glade. Og hva er galt idet?
Jeg møter fra tid til annen mennesker som synes denne uken er noe tull. Hvorfor? Er det fordi at de innerst inne skammer seg litt over sin egen legning og når de da blir konfrontert med andre som er tydelig stolte av hvem de er? For det er faktisk lov til å være stolt. Det er ikke alle som har hatt det lett med sin legning. Noen har fått masse trøbbel opp gjennom oppveksten. Noen har fått juling, andre har kanskje mistet kontakten med familien på grunn av noe sde ikke kan noe for.
Vi velger ikke å være homofile. Det er noe vi er. Hvorfor velge den vei med mest motstand frivillig?

Så jeg synes vi har all rett til å være stolte. Så jeg velger å feire denne uken. Jeg vil feire meg selv. Jeg vil feire mine vakre venner. Jeg vil feire minnet till de som har funnet denne verden for tøff til å ville fortsette livet. Jeg vil feire mangfoldet.
JEG! ER! STOLT!
Og på torsdag tar jeg med meg moren min ned på rådhusplassen. Da skal vi drikke pils i solen og virkelig vise at den homofile delen av befolkningen er VAKKER!
Dette er Skeive Dager for to år siden.


Sees vi på Rådhusplassen på onsdag, torsdag, fredag og lørdag eller???
Stikkord:

Så dekorer man litt til. Også har jeg faen meg FERIE!!!

Ja det skulle faen ikke være til å tro! Men nå har jeg faktisk dratt fra jobben og har gått i gang med en tre ukers sammenhengende ferie. Det har nok ikke gått helt opp for meg enda.
Så for noen timer siden satt man på jobben og undret på hva man skulle ta seg til i dag. Skal man bruke første kvelden på å hente seg litt inn, se en film alene og legge seg tidlig?
NEI!!!
Nå har jeg kommet meg hjem, det er pils i kjøleskapet og jeg skal nå rydde litt og teste ut min nye soper. Les: støvsuer:)
Deretter skal jeg dekorere ferdig slepet til paraden. Deretter mangler jeg bare å få på plass parykken og skoene.
Men jeg så noe i dag som fikk meg til å undre litt igjen (ja jeg vet, det skal ikke så mye til).
Under jobben min er det en skomaker. Jeg så han utenfor i dag. Og han hadde på seg slike jesussandaler med borrelås og hvite sokker!!! Det blir vel litt som en tannlege med stygge tenner, en manikyrist med sørgerender under neglene eller en makeupartist med pizzatryne? Jeg bare spør: Ville du spurt en blind man om veien til nærmeste kino?
Nei det var det jeg tenkte.
Så derfor velger jeg å style håret mitt i kveld, pynte litt på huden og ta på meg noe lekkert så jeg passer inn i båsen; HOMO! Hahahahahahahahahaha!
Neida, men joda, men neida. Jeg skal ihvertfall drike pils med gode venner, le og kose meg og om kvelden bringer et bredere smil i morgen tidlig så finnes vel ikke noe bedre enn det?
Måtte ta et bilde på jobben denne uken. Hva synes dere?


Så er det jo tross alt kun åtte dager til Paraden. Har dere shavet det som skal shaves, sydd det som skal sys og sugd det som skal suges?
Hehehe;)
Planer for ferien?

Klikk på bildet og sjekk ut programmet for uken som kommer:

Welcome to flight WHAT the FUCK 615

Ja det er riktig. I dag morges tok jeg flyet, om det kan kalles det, fra Bodø til Bergen.
Dersom dere ser at flightnummeret begynner på WF så er det bare å holde seg unna.
Dette er flyet jeg skulle inn på (samme type):


Er dere misunnelige eller?
Det første hinderet inne på flyet er at jeg må bøye meg for å komme meg inn. Deretter sitter det en klyse der jeg har reservert sete og gir meg beskjed om å ta hans. Lucky fucking me! Der havner jeg ved siden av en soldat med kviser og både foran, bak og på andre siden av meg sitter det pensjonister. Jeg vet jo ikke om de var pensjonerte eller ikke, men om de fortsatt er arbeidsdyktige så håper jeg for guds skyld at de har egne hermetisk lukkede kontorer.
Makan! Hvorfor lukter gamle mennesker så vondt? Er det forråtnelsesprosessen som har kommet så langt at det lukter muggent av selve kroppen? Har de glemt kunsten av hygiene?

Etter en smertefull halvtime så tvang jeg meg selv til å sove. Da drømte jeg om kryptens vokter og kjøtt og hud som smeltet av kranier... Har aldri i hele mitt liv vært så glad for å komme meg av et fly, og det inkluderer flyturen over New Zealand med hagl og storm i kastene.

Nå sitter jeg på hotellrommet mitt og er ferdig med å jobbe, Så nå venter jeg på at Veslemøy skal ringe så jeg kan komme meg ut i solen og få meg en pils.
Hva er deres planer denne helgen da?
Om dere er i Bergen og ser meg i mine røde D&G-briller så får dere si hei så klart.

Klask og dask alle mine fans ;)

Flukten fra sommeren...

Det er jo passe typisk da. Et eller annet sted står det skrevet at jeg ikke skal ha flaks tror jeg. Endelig blir det skikkelig digg sommervær i Oslo. Da skal jeg selvfølgelig reise vekk. I dag sto jeg opp klokken seks og gikk til t-banen for å ta flytoget til Gardermoen. Nå sitter jeg her på hotellet i Bodø. Her regner det og blåser. Og jakken ligger på sofaen hjemme på Majorstua...
I morgen drar jeg videre til Bergen. Der skulle jeg jo egentlig møte min vakre venn Kenny, men neida. Denne helgen måtte han jobbe i Oslo. Jeg skal jo uansett møte noen andre venner, men det er jo så jeg vil slenge huet i veggen litt.
Dersom det regner i Bergen i helgen så tar jeg på meg joggebuksen og nekter å forlate hotellrommet.
Men om det er noen festlige mennesker som vil hilse på meg i Bergen by i helgen så er det bare å rope ut. Jeg biter ikke med mindre du ber meg om det. Hehehe ;)

Inni meg finnes en... DRØMMEPRINS!

Problemet er bare at han finner på så mange forkledninger hele tiden. Noen ganger fremtrer han som et blekt (men fattet) arbeidsjern. Andre ganger som en oppglammet partyløve, laidback partydude, sminket og klar for alt og noen ganger som, tja hva skal man kalle det? KVINNE! Ja du leste riktig.
fra tid til annen så kler denne drømmeprinsen seg i noe som strengt tatt er for trangt, men med makt, vaselin og knipetang så kommer klærne på og de røde lakkstøvlettene setter prikken over i'en.
Så hvorfor skal dette være en turnoff for noen?
Vet du hva alle de kjekke guttene du ser på gaten foretrekker å gjøre når de er alene hjemme?

Nei jeg tar ikke på meg kjoler og dameklær fordi jeg tenner på det. de av dere som har hatt på dere noe lignende vet at det slettes ikke alltid er behagelig. men det er skamgøy. Man kan late som om man er en helt annen person. man få masse oppmerksomhet og man kan være frekkere enn man noen gang har vært og folk synes det er urfestlig.
Så ikke kom her og si atsiden jeg velger å feste i en kjole og høye hæler et par ganger i året så er jeg nok ikke en person for deg. Mine kvaliteter stikker mye dypere enn løsvipper og falske pupper noen gang gjør.
Så la meg heller snu på det. Dersom du synes det er skummelt at jeg bruker litt sminke til vanlig, at du grøsser litt ved at jeg er TØFF nok til å stille på byen i røde lakkstøvletter med 14 cm hæl og synes at jeg fra tid til annen kanskje svarer deg litt for direkte; ja da er ikke DU noe for meg.

Det krever guts for å gjøre noe slikt. Du skal ha mot for å kunne gå imot strømmen. Jeg har en kamerat som går på Grønland i drag på vei hjem! Slå den små ynkelige sveklinger som velger å følge "normen". Dere vet hvem jeg lettest kan sammeligne dere med:


Så gi faen i å ønske å være som alle andre. Våg å være deg selv. Tør å gå utenfor boksen. Uansett om du er tolv, tretten, atten eller 38år gammel. Vær deg selv. vær den du ønsker å være. Og vit at du kommer til å bli mer respektert om du er deg selv enn en dårlig etterligning av hva du tror folk forventer.
Stooooor klem fra Jostein!!!



PS: Kom til Oslo og se paraden under Skeive Dager lørdag 26 juni og se meg i mitt nye kostyme!

JEG passer en hund! Det er helt sant!

Hvem skulle vel trodd at jeg skulle befinne meg i en annen leilighet enn min egen og passer en hund?
Men det er helt sant. Søstersen er på show med Great Garlic Girls og da trengte hun en som kunne passe hunden hennes.
Så nå sitter jeg her og passer på en elleve uker gammel valp som heter Tellus.
Hva synes dere? Er den søt?


nokia-x6

Drag is when a man wears everything a lesbian won't ;)

Skal vi se. I dag er det den 24. mai. Noe som betyr at det kun er en liten måned igjen til paraden i Oslo under Skeive Dager
Så nå er det bare å legge seg i hardtrening alle lekre mennesker. Her skal det strammes inn, slankes vekk og trenes opp. Man går jo ikke i paraden med magen hengende utenfor gjør man vel?
så nå skal stilettene polstres slik at parketten ikke blir ødelagt når man trener hjemme. Yogamatten skal frem fra glemselen og alt av fettholdig faenskap skal man holde seg unna for enhver pris. Det kommer til å bli en hard måned, men jeg sier som Kate Moss: Nothing tastes as good as being skinny ;)

I morgen er det nok en gang klart for ny arbeidsuke med oppvarming til Eurovision. Og på fredag skal jeg se min vanvittig lekre venn på scenen når jeg skal på Great Garlic Girls. DET gleder jeg meg til. Er det noen som kan gi meg inspirasjon til paraden så er det de jentene der.

Men er det noen som har noen lekre kjoler og eller skjørt som de kunne tenke seg å donere bort til meg så kommer jeg til å bli evig takknemlig. Her skorter det nemlig litt på det helt fantastiske. Jeg skal gjøre om litt på det jeg har, men alle bidrag mottas med takk. Spesielt overlykkelig blir jeg om noen har parykker!!!

Nå skal jeg stelle meg litt og finne sengen, her må det nok noen timer med skjønnhetssøvn til for at jeg ikke skal skremme kollegaene mine på jobb i morgen tidlig.

Sov godt alle skjønne sjeler der ute.
Og husk:
Be who you are and say what you feel, because those who mind don't matter and those who matter don't mind.
Dr. Seuss

eller som Homer Simpson sier:
I like my beers cold and my homosexuals flaming.

See you in June in Oslo babies ;)


Les mer i arkivet » Februar 2014 » April 2013 » Oktober 2012
Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

32, Oslo

Hohohohohoho. Hei alle tards, queens, kings og generelle dødelige. Her er bloggen over alle blogger. Det er her jeg lufter alle mine frustrasjoner, løfter, observasjoner og ellers alt det andre festlige som skjer meg. Er du med?

Blogglisten bloglovin bloglovin Saray.se

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits