Første del av historien Stålblå!

Jeg har bestemt meg for å legge ut avsnitt av denne "boken" jeg har skrevet. Her er det fritt frem med kommentarer og følelser. Spekulasjoner på hvordan det kommer til å gå med hovedpersonen er hjertelig velkomne.
So here goes.

"Stålblå" del 1 skrevet av Jostein Woxen



Jeg tok meg til nakken. Det kjentes som om noen la en kald klut akkurat nedenfor hårfestet. Kjentes som om noen prøvde å vri opp magen min som en fille, så sakte men sikkert så snudde jeg meg rundt. Jeg prøvde å gjøre det så lite åpenlyst som mulig, men jeg måtte bare finne ut hva som kunne gi meg denne følelsen. Der. Der på hjørnet av Universitetsplassen stod han. Med et blikk så iskaldt at det kunne frosset ild, men det var ingen ondskap å skimte. Bare et par stålblå øyne som låste seg fast i mine og fikk meg til å kjenne meg maktesløs. Jeg kunne ikke røre en muskel. Ble bare stående å stirre på denne fremmede som hadde fått meg til å snu meg uten å ytre så mye som et eneste ord.

Det var kanskje femti meter mellom oss og menneskemengden var som den pleier å være klokken to på en lørdag i Karl Johan. Men likevel så kjentes det nesten som om vi var alene.

Stålblå så en annen vei et øyeblikk og jeg kjente at jeg plutselig hev etter pusten. Lukket øynene, prøvde å samle meg, og så åpnet jeg øynene igjen. Hvor var han? Han gikk! Pokker. Jeg var i ferd med å gå mot trikken da jeg kjente etter og fant ut at dette kunne jeg ikke la være å følge dit det kunne ta meg.

Det var et av de øyeblikkene man ofte tenker tilbake på og angrer at man ikke var tøffere. Jeg snudde meg og gikk mot det stedet der Stålblå hadde stått.

Jeg prøvde å huske resten av ham, høyde, hårfarge, kroppsbygning, men det var ikke så lett. Hva var det med de øynene som hadde blokkert alt annet? Var det min egen fantasi som spilte meg et puss?

Nei, det var for virkelig. Jeg kjente solen i ryggen mens jeg småløp nedover Karl Johan. Dette var den beste tiden. Tidlig ettermiddag i Oslo, en lørdag, før kveldens festligheter begynner. Det var fortsatt et par timer til vi skulle møte Trine og Anders på Lektern. Jeg hadde fortsatt masse tid til å komme meg hjem og i dusjen og skifte.

 

Men hvor i helvete hadde det blitt av Stålblå? Nei, dette er håpløst. Kan jo ikke løpe rundt slik som en hodeløs høne. Ta deg sammen mann!

Jeg snudde meg og satte nesen mot Slottet igjen. Med et lite stikk i hjertet ruslet jeg gjennom Slottsparken mot leiligheten. Vel hjemme satte jeg kursen rett mot badet. Med radioen på full guffe sto jeg der og lot vannet vaske bort dagen av kroppen...
... fortsettelse følger ;)

3 kommentarer

Robin S.

23.jan.2010 kl.22:40

I want more! =D

Jostein the one and only!

24.jan.2010 kl.15:20

Robin S.: Jepp. Nå er andre del lagt ut!

Robin S.

24.jan.2010 kl.16:44

Merci =)

Skriv en ny kommentar

Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

26, Oslo

Jeg er en glad kis som lever livets glade homodager i landets hovedstad.

Kategorier

Arkiv

hits