Tredje del i historien Stålblå!

Siden jeg har hatt en bedriten dag i dag så tenkte jeg at dere skulle få nok et kapittel fra boken min Stålblå så dere i det minste får noe å kose dere med. Enjoy;)


Så satt vi der da Anders, Trine, Even, Philip og meg. Klokken var bare seks så det var ikke helt fullt på Lektern enda. Vi har en lek vi pleier å leke når vi sitter slik. Ikke noe ondskapsfullt, men mer lett underholdning. Finne en i rommet og tenke ut hva den personen gjør, hvor hun bor, rett og slett hvem hun er. I det rette humøret og med nok øl, så kan et rom lett bli fylt av de rareste skapninger. I ekstreme tilfeller må det en telefonsamtale til dagen etter for å få avkreftet eller bekreftet om vi virkelig hadde sittet ved siden av en dame som var på date med sin egen bror, eller om herren i hatt borte ved baren virkelig hadde hatt tissen ute da han snudde seg. Det hender jo at det blir litt sjekking, men det er som regel forbeholdt andre vannhull.
Denne dagen var det ett eller annet som lå i luften. Vi kjente det alle sammen, men ingen av oss kunne riktig sette fingeren på det. Det var Philips runde først. Men man kan jo ikke bare vinke på kelneren. Nei, ikke Philip. Han synger. Ikke stille og diskret, men høyt og stående på stolen. Vi vet alle at det kommer, men stopper han ikke av den grunn. Det er bare en av livets realiteter.Ingen av oss vet hvilken sang det kommer til å bli og i dag var det ?Treogtyve tommer? med Postgirobygget. Trikset var å synge mot en av kelnerne, få øyekontakt, hoppe ned fra stolen og bevege seg mot kelneren syngende og skrive ?5 øl? på lappen hans eller hennes. Det ble som regel et mannlig offer. Når Will & Grace, det er det vi kaller dem, og de tre uangripelige er ute på byen, er det gutta det går utover. Også en av livets realiteter. Som regel så klarer Philip seg meget bra. Det resulterer som regel i en lett forlegen, men smigret kelner. Og rett som det er så kommer de fem ølene tilbake i følge med et telefonnummer skrevet på servietten til Philip. To ganger har han sendt tekstmelding til nummeret, og begge gangene har vi møtt dem senere på kvelden.
Kelneren ble i dag, som forventet, sjarmert og vi fikk første runden på bordet pluss applaus fra de nærmeste bordene. Philip bukket og takket før han satte seg ned og så på oss med en veldig alvorlig mine. Vi skvatt nesten. Dette var ulikt Philip. Han satt slik en liten stund før han åpnet munnen for å si noe, men lukket den igjen. Dette ble rent for mye for Anders. Hen lente seg over bordet og sa, rolig og behersket, at nå må du si det du vil si før jeg heller ølen min i nakken på deg. Dette begynte jo rett og slett å bli spennende!Et bredt smil spredde seg utover Philips ansikt og vi skjønte ikke en dritt. Nå har det klikka for Philip. Han lente seg bakover, tente seg en røyk, tok et dypt drag og lot røyken slippe ut som en tynn stripe kveilende oppover i det blå. Han festet blikket i oss på nytt. Nå var stemningen rett og slett på bristepunktet, og jeg kunne se at Anders som var den av oss som hadde aller minst tålmodighet, rett og slett holdt på å tisse på seg av ren forventning.
?Jeg har vunnet.? Sa han. Det var alt han sa før han tok et nytt trekk av røyken. Nå var det min tur til å si noe. ?Jammen så si det da, ditt ludder!? Han smilte bare om mulig enda bredere. ?Jeg har holdt på denne hemmeligheten siden mandag så dere får unnskylde meg om jeg nyter ansiktsuttrykkene deres i et par sekunder til.? Anders smalt ølen sin i bordplaten så askebegeret hoppet. ?OK! Ok, jeg skal si det. For noen måneder siden så meldte jeg meg på en konkurranse. Jeg skulle finne på en eller annen lam setning for et produkt. Det var en fuktighetskrem. Jeg skrev inn ? ?Så bra at den er anbefalt av alle dine homofile kompiser!? Han begynte å smile litt for seg selv. ?Og tror du ikke nappe meg at jeg vant da??
?Ja hva vant du da for faen??, brølte Trine.
?Hehe, hold dere fast. En ukes opphold i London for seks personer! Og dere skal være med!?
Jeg kunne gitt venstretåa for at noen hadde filmet oss der vi satt. Ingen av oss klarte å si et ord. Vi bare satt og stirret på Philip som lente seg tilbake og tok lange drag av røyken sin. Det var Even som først åpnet jubelen. ?Dette er faen meg det villeste jeg har vært med på! Dette blir dritbra! Jeg er klar som et egg jeg! Etter at vi hadde summet oss, og latt det synke inn, begynte vi å spørre. Hvor, når, dyrt, hva med den sjette billetten?Philip nøt å ha fullstendig kontroll. På dette tidspunktet hadde vi omtrent alle servitørenes oppmerksomhet, så han bare strakk fem fingre i været og svupp så stod det fem nye pils på bordet. ?Vi skal bo på Hilton, vi drar 28. juni rett etter at skattepengene og feriepengene har kommet. Jeg snakket med de folka og fikk dem til å oppgradere de fem mot den siste billetten. Så de av dere som har jobber, for faen meg enten ta dere fri eller si opp jobben. For jeg lover dere at dette kommer til å bli turen vi forteller alle adoptivbarna om!? Han lo så han holdt på å dette av stolen. Vi klarte ikke å la være å le vi heller. Etter fire timer til på Lektern og utallige øl senere, beveget vi oss oppover mot Hotel BristolFlere timer og utallige øl senere hadde klokken blitt halv tre og vi kunne se panikken spre seg i ansiktet på de av den litt eldre garde som var ute for å finne seg noe for kvelden.
Det er ikke snakk om å finne seg den perfekte, men mer å finne en villig kropp. Ingen som er ute på Club Paris en lørdags kveld har noe håp om å finne en de kan dele livet sitt med. Det holder med en som de kan dele seng med den kvelden. Ikke Mister Right, men Mister Right Now met utholdenhet som et trykkluftsbor.

Så nå stod vi der fem gutter, gode i farta og lot oss underholde av voksne menn som småløp fra kandidat til kandidat på evig søken etter et nølende ?Tja?. Det ble stor ståhei da en småfeit skallet mann kom bort til oss og satte pikkblikket i oss en etter en. Det skal sies at det krever kraftig med baller for å stå slik foran en kompisgjeng som er halvparten så gammel som deg. Han stod litt og hang og glodde før han presterte å si; ? Hvem av dere heldige skal få bli med Tigerpus hjem??
Jeg tror vi vekket hele Club Paris med latterkrampe. Mannen lot seg derimot ikke vippe av pinnen, men tok rett og slett ut stellet og spurte om vi hadde sett noe bedre.
Jeg trodde jeg aldri skulle få puste igjen. Latteren rev og slet i meg som en livstruende sykdom. Den eneste av oss som klarte å få sagt noe var Even, som gikk bort til mannen og sa; ?Hei Tigerpus, jeg tror du skal pakke inn junior før han blir forkjølet, han ser litt skjelven ut. Vi er uansett ikke på utkikk etter småskremte wienerpølser i altfor stor frakk. Bye bye!?

6 kommentarer

Robin S.

25.jan.2010 kl.16:33

Er bare elsk å ligge å lese dette etter en lang dag =)

Jostein the one and only!

25.jan.2010 kl.17:37

Robin S.: Jeg er så glad for at du liker historien min!

tommen

25.jan.2010 kl.18:19

båååring

Cec

25.jan.2010 kl.23:30

Gleder meg til del 4:) blitt hekta nå!
Helt klart :) Hvor skal jeg møte opp ?

Jostein the one and only!

26.jan.2010 kl.10:26

Frank Ragnarsson: Kom til Vika med en stoooooor kopp Irish Coffee så blir sikkert min dag litt bedre;)

Skriv en ny kommentar

Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

26, Oslo

Jeg er en glad kis som lever livets glade homodager i landets hovedstad.

Kategorier

Arkiv

hits