Det er det imellom som er forskjellig

Tikk tikk tikk tikk tikk tikk tikk tikk tikk. Han satt ved vinduet sitt og så at himmelen ble mørkere og mørkere mens regndråpene spilte en liten melodi på metallbrettet utenfor. Hustakene på andre siden av gaten skiftet sakte farge fra grått til sort og det var torden i luften. Fra kjøkkenet kunne han høre at tevannet var ferdig og gikk for å lage en kopp te. I hodet hans spilte en liten film om to mennesker som gikk hånd i hånd langs en strand mens bølgene så vidt rørte føttene deres.
Varmen omsluttet de to så det kunne virke som om de var de eneste i verden.

Med tekoppen i hånden satte han seg ned på sofaen, lukket øynene og lot filmen spille videre. Lyden av regnet viket sakte men sikkert for lyden av vind i tretoppene. De to skikkelsene på stranden hadde kommet frem til et pledd som lå mellom sanddynene. Det var helt stille. De sa ikke et ord til hverandre. Vekslet med å se på hverandre, på hendene deres, i øynene deres og utover havet. Det som er usagt er ofte det som teller mest. Når to mennesker møtes og det finnes en gnist mellom dem som ingen riktig klarer å forklare er det som om alt annet spiller så liten rolle. Verden går sin gang, bølgene fortsetter å slå og regnet på vinduskarmen kommer til å fortsette å spille til solen igjen titter frem.

Med ett kommer han til seg selv igjen i sofaen. Noe er annerledes. Teen er kald og lyden av regn er borte. Han går ut på verandaen og oppdager at det har sluttet å regne. Det har blitt lysere og han tar på seg skoene og går en tur ut i gaten. Luften er lettere nå enn tidligere. Som om noen har renset den. Vasket gatene rene for dagens sot og eksos. Trærne virker grønnere, nesten nymalte. Det er en letthet i luften som forplanter seg gjennom hele kroppen og skuldrene senkes og han trekker pusten dypt. Som for å suge til seg så mange inntrykk som mulig. Flere mil unna sitter en annen skikkelse ved et vindu og ser utover en dal. Langt vekk fra byens hektiske puls. Men er det ikke noe som mangler?

Tilfeldighetenes spill setter så mye i gang. Menneskenes veier krysses og nye relasjoner oppstår. Nye inntrykk fra nye personligheter.

Det er ikke bare regnet som kan rense, noen ord rett plassert og noen blikk utvekslet på det rette tidspunkt kan være med på å hjelpe i gang en ny ferd. På en ny vei. Som ingen riktig vet hvor ender. Hvem vet, kanskje nettopp disse to krysser stier en dag og noe nytt og spennende oppstår. Inntil videre så sitter de i hver sin by og ser på det samme regnet, den samme solen, den samme himmelen. Det er kun det som er i mellom som er forskjellig.



3 kommentarer

www.sigurus.blogg.no

11.mar.2010 kl.13:22

Denne bloggen er jo kjempe fin ^^

Btw, digger designet : D

Må komme innom oftere !

Daniel & Marius <3

11.mar.2010 kl.19:49

Sv: olala så snill du er nå daaa ;) *blush*

Jostein the one and only!

11.mar.2010 kl.21:42

Daniel & Marius: er jeg ikke alltid det da?

Skriv en ny kommentar

Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

26, Oslo

Hohohohohoho. Hei alle tards, queens, kings og generelle dødelige. Her er bloggen over alle blogger. Det er her jeg lufter alle mine frustrasjoner, løfter, observasjoner og ellers alt det andre festlige som skjer meg. Er du med?

Blogglisten bloglovin bloglovin Saray.se

Kategorier

Arkiv

hits