Singel i Oslo, den usensurerte sannhet!

Først så må jeg bare si at dette ble et litt lengre innlegg enn jeg hadde tenkt, men les hele. Jeg mener ihvertfall at du ikke vil angre;)

Tja, hvor skal en begynne... Jeg har bodd i denne byen sammenhengende i 5 år. Hele tiden som åpent homofil, men det kommer jeg tilbake til.

Man sier liksom så greit fra tid til annen at gud så deilig det er å være singel. Men er det egentlig det? Hva er det som er så bra med å være singel? Og når vi først har åpnet det ormebolet; hva er det som er så digg med å ha kjæreste?



Jeg mener vel at jeg kan trekke paraleller mellom homofile og heterofile. Såå forskjellige er vi ikke;) Bortsett fra det der med sexen da, Det kommer jeg aldri til å skjønne hvordan dere fikser, hehehe!
 De vanligste argumentene for hvor bra det er å være singel kommer jo gjerne når vi hører om kjærestepar som krangler, sloss og ikke kan bli enige om selv de minste ting. Da puster vi lettet ut og tenker at gudskjelovandpraisethelord at jeg slipper det. Deretter sier man jo gjerne at jeg det er så digg å ikke hele tiden måtte ta hensyn til noen andre enn seg selv. At man kan leve i sin egen lille verden når man kommer hjem uten at noen kjefter på deg fordi du har satt skoene fra deg midt i gangen. Kjæresteparene parerer gjerne med at å du vet ikke hva du går glipp av du. Det er kanskje sant det sier du og fortsetter gjerne med argumentet at du kan jo tross alt ligge med hvem og så mange du vil.

Men er det egentlig det du vil? Vil du virkelig løpe rundt og pule alt med puls, våkne på et ukjent sted og rusle hjem med uflidd hår, sminken i katastrofeland og de samme klærne som du hadde på festen dagen før? Så kommer du hjem, dusjer og pusser tennene mens du prøver å huske hvordan han fra i går var. Hva var det han het igjen? Fikk jeg nummeret hans? Kommer jeg til å treffe denne personen igjen egentlig? Så tar du på deg noe annet trangt og sexy som du tror faller i smak hos en potensiell glad laks og drar på neste fest siden det tross alt er lørdag og så gjentar hele greia seg.

Oslo er en temmelig kald by. Generelt sett er ikke folk åpne eller imøtekommende. Snakker du til en vilt fremmed person i en butikk eller på gaten vil nok personen mest sannsynlig ta ett skritt tilbake før han/hun svarer (om de svarer i det hele tatt). Nærmer du deg noen på et utested så pass på at vedkommende ikke har en gjeng med venner rett ved som kan kjefte og be deg om å fjerne deg. Nå skal jeg ikke uttale meg så mye om hvordan det er på heterosteder i Oslo, for der går jeg rett og slett ikke. Så det får være opp til dere som er av det slaget å kommentere.

Men på de stedene jeg drar så kan det være temmelig ?røft?. Nei jeg snakker ikke om at folk løper etter hverandre med pisk og kjettinger. Det må du på andre steder for å finne. Neida, i utgangspunktet så virker stedene helt harmløse. Du ser rundt deg og ser glade mennsker som danser, drikker og har det flott. Er du sammen med en vennegjeng så er sannsynligheten stor for at du har en aldeles strålende kveld foran deg. Det som kommer til å skje er som regel følgende. Først er det to av kameratene dine som tekster litt på telefonen, deretter hooker de opp med noe rart og danser med det. Du blir sittende og snakke med de gjenværende og ølen flyter. Man ser over lokalet fra tid til annen og tar seg noen runder for å se om det er noe som kan virke spennende. Men gud forby at du tar kontakt med noen som er utenfor din ?realistiske målgruppe?. Da kan litt av hvert skje, men det er størst sannsynlighet for at det ikke er behagelig og du går definitivt ikke derifra og føler deg bedre enn da du kom.
Hvorfor? Hvorfor kan han ikke bare ta det som et kompliment, takke og si nei takk? Nei, ikke i homsemiljøet. Og definitivt ikke om du er pen. Da skal kommentarene være sylskarpe og dryppende av forakt! Kan ikke la en slik mulighet gå fra seg vettu. Det er jo ikke hver dag man kan knekke litt mer av et annet menneskes selvfølelse. Tror du disse pene guttene har noen som helst ide om hvor mye egenovertalelese det skal til for å gå opp til et annet menneske?



Men så kommer man jo opp i et lite dilemma da. Skal man liksom bare holde seg hjemme og ikke dra på disse stedene? Hvordan skal man da møte nye mennesker? På nett? Sextreff? På disse saunanene der alle har sex med alle? Er det bare å gi opp med en gang?Jeg har ikke gitt opp. Selv om tanken har slått meg fra tid til annen. Jeg har hatt ett forhold som man trygt kan si at gikk opp i flammer... Siden det (og før det) har jeg opplevd veldig mye rart. Noe angrer jeg på, veldig mye var hysterisk festlig og alt har jeg lært av. Jeg har våknet i et klasserom på Universitet i Oslo kliss naken lørdag morgen klokken syv. Jeg har våknet i et hus i skogen på Ski. Jeg har sett veldig mange rare varianter av ... Jeg har møtt gutter som (selv om de trodde det selv) VIRKELIG ikke kunne kline. Jeg har våknet opp i min egen leilighet alene med døren på vid gap siden fyren bare har dratt uten å låse. Jeg kunne ramset opp mye her, men det skal jeg ikke kjede dere med. Bottom line er at ja, det er mye festlig man opplever som singel i denne byen.


Til syvende og sist så tror jeg ikke på noen av de som sier at det er så digg å være singel og at de ikke har noe ønske om å få seg kjæreste. Realiteten rundt singellivet i Oslo er rett og slett som følger:

Det koster JÆVLIG mye å bo alene.
Det er ingen som maser på deg for å rydde, så da blir det fort rotete.
Det er dødskjedelig å lage mat til kun seg selv, så da blir det jo fort nudler eller brødskiver.
Sofakroken kan bli veldig ensompå søndager.
Sex er best når man ikke er alene...

Jeg tror ikke jeg skal prøve å plassere meg i hverken den ene eller andre kategorien av de jeg har nevnt tidligere i dette innlegget. Det får andre vurdere. Jeg har garantert vært stygg mot noen. Jeg har definitivt kjent på kroppen hvordan det er å bli brutalt avvist...
Så hva synes du om dette? Høres det fristende ut å være singel eller vil du heller ha kjæreste i denne byen? Uansett: Oslo er fantastisk! Kom til Oslo så skal du å en klem av meg. Jeg lover!

8 kommentarer

Trym Marius

18.mar.2010 kl.17:06

hater å være singel i oslo! jeg gidder ikke å gå bort til disse kåte homsene! å da er det umulig å finne seg en potensiell kjæreste!

Jostein the one and only!

18.mar.2010 kl.17:07

Trym Marius: Ser den. Men du skal se at det ordner seg for oss også etterhvert. For hvem fen vil ikke ha oss liksom???

Trym Marius

18.mar.2010 kl.17:08

sant nok sant nok

Assistenten

18.mar.2010 kl.17:28

Altså,jeg er med!

Miriam

18.mar.2010 kl.18:17

singel er greit for en periode. Men det er best å være to - sammen om alt. Vaffal mye. :D
Den som får deg til slutt er heldig, Josteinmin!!

larstangen

18.mar.2010 kl.23:31

sv:

naw tusen takk jostein! :*

Tandy-Andy

18.mar.2010 kl.23:54

Med fare for å høres like snusfornuftig ut som en gjennomsnittlig speiderleder: singellivet er, i likhet med livet generelt, mye hva du gjør det til selv, er det ikke? Mitt beste våpen kalles venner, og de funker i de fleste oppskrifter. Bor med venn, der var det ikke så dyrt plutselig. Middag? Finn dine egne spesialiteter og sørg for å hype dem som faen, så kommer det selskap til bords akkurat når du vil. Om jeg nevner ordet thaisuppe har jeg kø i heisen, men alle skal selvsagt få =) Det samme kan vel sies om sjargongen man kanskje må bruke for å se sjarmen i singlelivet; alle skal få.

Se litt komisk på det, det er en del av greia, vi hadde kjedet oss uten kjøttmarkedet. Så er jeg fan av å gi litt faen. Drit i reglene, de er jo til for å brytes likevel.

En annen ting vi kan gjøre så mye vi vil som single er å REISE! Trom i hop andre single venner og gå for helger fylt av fun, åh jeg blir griseklar bare av tanken. To av verdens herligste byer ligger en time unna, og dansker og svensker er pr definisjon herlige dyr!

Jeg velger å elske livet akkurat som det er, også som single. Å vente på at de "bra" tidene

(les: årene med kjæreste) skal begynne, kan vi rett og slett ikke ta oss tid til. Livet kan faktisk være over allerede i morra, om man har skikkelig dårlig flaks. Da vil det være kjipt å ha brukt altfor mye tid på å vente på en kjæreste eller å sutre over singlelivet. Jeg tror en kjæreste kommer om du gjør en viss innsats for det selv, om den så kommer i sein alder også. Min sjef er 40 år og trebarnsmor. Mannen møtte hun da hun var 29, hun snakker gjerne høyt om at hun lå med over 100 mennesker før det, fordi hun var ung, student og festa mye, "og da blir det jo en del sex da, men det var gøy også".

Og hvem har nå tatt skade av et dårlig ligg i ny og ne da, de gode veier opp for alt. Og når gikk en pulekompis av moten? Samtidig er det jo ikke krise om man faktisk går hjem alene en lørdag, noen ganger smaker søndagsfrokosten faktisk bedre sammen med noen venner som kommer innom og søker ly fra sin egen walk of shame.

Nå må jeg legge meg, det er en helg å samle krefter til!

Jostein the one and only!

19.mar.2010 kl.10:08

Tandy: En av de beste kommentarene jeg har fått så lenge jeg ahr hatt blogg. Takk takk!

Skriv en ny kommentar

Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

26, Oslo

Hohohohohoho. Hei alle tards, queens, kings og generelle dødelige. Her er bloggen over alle blogger. Det er her jeg lufter alle mine frustrasjoner, løfter, observasjoner og ellers alt det andre festlige som skjer meg. Er du med?

Blogglisten bloglovin bloglovin Saray.se

Kategorier

Arkiv

hits