Jostein dagdrømmer igjen ;)

Jeg gikk utenfor kontoret for å trekke litt luft tidligere i dag. Da jeg stod der med øynene lukket og ansiktet mot solen var det ikke fritt for at tankene vandret litt. Det var som om jeg kunne se meg selv forsvinne under meg. Oslo bli mindre og mindre i horisonten. Øynene lukket og la vinden stryke over kroppen i det jeg blir flyttet til fantasiens verden.
Rundt meg på alle kanter blir byens larm og ulyder byttet ut med lyden av vann mot glatte stener. Vind som rasler i stive palmeblader. Lyden av en restaurant i det fjerne, latter. Lukten av varm sand smyger seg inn i nesen og allerede før jeg åpner øynene kan jeg se for meg stedet jeg befinner meg. Jeansen er byttet ut med stor badeshorts og tskjorte er uaktuelt. Tærne graver seg innstinktivt ned i sanden og jeg går langs stranden like hvit som Operataket. Solen steker på kroppen og vannet skvulper rundt føttene mine.
Langt der ute på havet kan jeg skimte seilbåtene idet jeg legger meg ned på teppet som er lagt frem for meg ved siden av en kjølebag med iskald Corona. Sanden er så fin at den former seg etter kroppen min og jeg kjenner at jeg glir inn i søvnen mens solen varmer helt inn til benet.
Jeg vet ikke hvor mange timer jeg blir liggende der. Glir ut og inn av søvn og bevissthet. Jeg strekker armene ut til siden slik at henden rører i sanden. Fingrene føler seg frem i den varme sanden og jeg kjenner strukturen av sandkorn større enn andre og blir fasinert av aller forskjellene her i verden. Fingeren min rører borti noe større. Jeg griper rundt og setter meg opp. I hånden holder jeg en liten konkylie. Mønsteret slår meg med det samme. Fargene som går fra sterke til svake og duse. Der den starter tynn på toppen og sirkler nedover i større og større omfang. Den er ikke glatt, men ikke vond å ta på. Den er tørr etter å ha ligget lenge i solen. I den største enden er det nok et sandkorn som har ligget og beveget seg og laget et lite naturlig hull. På enden av pleddet er det en løs tråd som jeg trer gjennom hullet og henger konkylien rundt halsen.
Med en kald Corona rusler jeg inn mot den svale skogen som befinner seg mellom meg og bungalowen. Jeg hører mennesker, men kan ikke se noen før jeg plutselig kommer til en lysning mellom alle de tropiske vekstene. Det er satt opp et stort rundt bord nesten overlesset med forskjellig spennende mat og på et spidd over et bål i enden av lysningen grilles en liten gris. Noen trykker en stor drink i hånden min og tar meg med bort til bordet.
Festen varer utover natten. Da spegrisen var ferdig grillet ble bålet bygget opp og jeg kan se den glødende asken blåse oppover mot den mørkeblå nattehimmelen der jeg innbiller meg at den skal opp og besøke stjernene.
Tre jenter i fargerike omslagskjoler begynner å danse synkront i takt med musikken. Bevegelsene er som vann. Flytende og i harmoni med alt rundt seg. Smilene lyser om kapp i det dunkle lyset fra bålet.
Jeg våkner av at solen treffer meg i ansiktet. Utenfor bungalowen står det frokost klart og etter en times tid sitter jeg bak på en jeep som kjører oppover landsbyen med kurs mot en liten fjelltopp. I det vi runder siste svingen kan jeg se et hus på toppen av fjellet. Det er et to etasjers hus i ferskenfarge og gressplenen rundt er perfekt. Det ser ut til at ikke et gresstrå peker feil vei. Jeg blir dratt nærmest uten at jeg merker det mot en enorm terrasse med utsikt over et basseng som ender mot horisonten. Det er bygget slik at den ene enden er et flatt harmonisk fossefall utover fjellsiden. Jeg svømmer bort til kanten og føler at jeg svever utover havet med solen som løfter meg til bortgjemte og glemte plasser. Det er ingeting som spiller noen rolle. Det finnes ikke en eneste bekymring og på andre enden av bassenget kan jeg se en skikkelse som kaller meg til seg. Jeg ser en solbrun kropp og en gnistrende smil. Jeg er fortapt og intet annet å gjøre enn å gi seg totalt hen til tilfeldighetenes herlige verden.










3 kommentarer

Adelaide

01.apr.2010 kl.05:55

Så deilig det høres ut å være der. I min fantasi høres det ut som om du var på zanzibar, og det så sånn ut på bildet også;) men det jeg lurer på; husket du å smøre deg med solkrem da du lå mange timer på stranden? Ble du ikke solbrennt?

Jostein the one and only!

01.apr.2010 kl.14:38

Adelaide: I min fantasi finnes det ikke noe som heter solbrent. Der blir man nøttebrun og lekker uten så mye som et rødskjær;)

Tereza

01.apr.2010 kl.20:20

Haha :P Slik som meg, bare at jeg er negerbrun :) Begyner på N begge to.

Hvordan går det med deg?

Skriv en ny kommentar

Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

26, Oslo

Hohohohohoho. Hei alle tards, queens, kings og generelle dødelige. Her er bloggen over alle blogger. Det er her jeg lufter alle mine frustrasjoner, løfter, observasjoner og ellers alt det andre festlige som skjer meg. Er du med?

Blogglisten bloglovin bloglovin Saray.se

Kategorier

Arkiv

hits