"I still Rise" - En ode til alle de som ikke klarte det, og de som fortsatt kjemper.

Jeg har nevnt det tidligere i denne bloggen. Jeg hadde en gylden komme-ut-opplevelse. takket være min oppvekst, min familie og mine venner var det en smertefri opplevelse.
Men rundtomkring i denne verden, ja selv i vårt land finnes det mennesker som fortsatt ikke har klart å komme seg ut av de rammer som er satt av de som har forventninger til hvordan man skal være;
"Jeg gleder meg til du finner deg drømmeprinsen jeg jenta mi."
"Du skal se at du blir litt mer mann etter militæret."
"Du lekte med dukker når du var liten, men det er fordi du er så glad i jentene det."
"Skal bli så fint å bli bestemor, så kan jeg komme på besøk til deg og kona di med gaver."

For altfr mange så er det fryktelig vanskelig å slå bort disse forventningene. De føler at de skuffer så mange rundt seg ved å si ifra at de ikke passer inn i disse former slik som det forventes.

Dere skal vite det at vi vil alltid være våre foreldres barn, våre barn vil alltid være deres barnebarn uansett hvor de kommer fra, og innerst inne, så vil vårt ophav ALLTID ha en kjærlighet for oss, selv om det kanskje kan være vanskelig for dem å vise det i bgynnelsen.
Så les dette diktet av Maya Angelou og vit at du er ikke alene og at det alltid er håp;

Still I Rise

You may write me down in history
With your bitter, twisted lies,
You may trod me in the very dirt
But still, like dust, I'll rise.

Does my sassiness upset you?
Why are you beset with gloom?
'Cause I walk like I've got oil wells
Pumping in my living room.

Just like moons and like suns,
With the certainty of tides,
Just like hopes springing high,
Still I'll rise.

Did you want to see me broken?
Bowed head and lowered eyes?
Shoulders falling down like teardrops.
Weakened by my soulful cries.

Does my haughtiness offend you?
Don't you take it awful hard
'Cause I laugh like I've got gold mines
Diggin' in my own back yard.

You may shoot me with your words,
You may cut me with your eyes,
You may kill me with your hatefulness,
But still, like air, I'll rise.

Does my sexiness upset you?
Does it come as a surprise
That I dance like I've got diamonds
At the meeting of my thighs?

Out of the huts of history's shame
I rise
Up from a past that's rooted in pain
I rise
I'm a black ocean, leaping and wide,
Welling and swelling I bear in the tide.
Leaving behind nights of terror and fear
I rise
Into a daybreak that's wondrously clear
I rise
Bringing the gifts that my ancestors gave,
I am the dream and the hope of the slave.
I rise
I rise
I rise.


Det er utallige mennesker som har overlevd dette før dere, så det er ikke noe å være redd for.
Så om du er en av de som allerede har tatt skrittet, del dette med andre. Om du poster det på din Facebook, deler det på bloggen din eller sender linken til en venn du vet sliter. Vit at du hjelper noen!


Stikkord:

Én kommentar

SOFSEN

16.jul.2010 kl.16:51

Dette likte jeg! :)

Skriv en ny kommentar

Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

26, Oslo

Hohohohohoho. Hei alle tards, queens, kings og generelle dødelige. Her er bloggen over alle blogger. Det er her jeg lufter alle mine frustrasjoner, løfter, observasjoner og ellers alt det andre festlige som skjer meg. Er du med?

Blogglisten bloglovin bloglovin Saray.se

Kategorier

Arkiv

hits