Det gjentagende dilemma

Har dumpet borti et helt fryktelig dilemma nå. Det kom helt overraskende på meg så jeg var fullstendig uforberedt.

Som regel er det jo slik at når man skal ut i sosiale sammenhenger og skal møte andre (nesten) like fabelaktige mennesker som seg selv, så vil man ta seg best mulig ut.
Så da kommer man seg hjem fra dagens gjøremål og hopper i dusjen for rense sitt legeme. Deretter titter man i speilet og takker for gode gener og bra kremer og stuper inn i klesskapet sitt. Det er der frustrasjonen melder seg og skapet innehar ihvertfall ikke lenger de fabelaktige attributter som i Narnia eller Harry Potter eller den slags.
Nei i stedet har det forandret seg til en vortex av oppgulp fra en svunnen tid og ting som ikke lenger passer.
«Hei den har jeg lett etter», utbryter du med ett. Så oppdager du fort hvorfor den skjorten faktisk lå lengst bak i skapet i en klump. Den fortjener faktisk ikke mer.
Ikke etter den lørdagen for seks måneder siden da den plutselig hadde bestemt seg for å skifte fra large til extra small. Ihvertfall slik den så ut i speilet.
Så da kastet du den illsint lengst bak i det mørkeste mørke der den kunne ligge og skamme seg.
Så står du der da. Med hendene i siden og titter inn i skapet med et tomt og dødt blikk. «Hva skjedde?»

Fortvilet lukker du igjen skapdøren og setter deg i sofaen og hviler hodet i hendene. Det begynner å bli litt kaldt og du har litt gåsehud.
Du tar deg en øl eller en drink og stålsetter deg for en ny runde med kjefting, banning, prøving og feiling.
Til slutt ender du med noe som du prøvde for to timer siden og rister oppgitt på hodet.
Deretter er det ansikt (det skuffer ikke ihvertfall) og deretter går du ut og møter dine venner som lurer på
hvorfor i all verden du bruker så lang tid. «Vi essemesset jo for fire timer siden.»
Man er ikke voldelig anlagt, men akkurat da tenker du hvordan vedkommende hadde sett ut med kroken på en klehenger stikkende ut av øyelokket. Så smiler du og sier at en venninne ringte og ville prate og ja du vet da går jo tiden da. Også mistet du den bussen og trikken gikk ikke og han tykke foran deg gikk jo så sakte og så var det alle disse røde lysene da. «Men nå er jeg her og gud så lekker bluse du har og har du gått ned i vekt og så fin du var på håret og godt og se deg igjen.»

«Jeg? Dette? Nei du det var bare noe jeg hadde liggende. Ikke tenk på det. Gud så fin du er. Har du gått ned i vekt eller?»
Ikke se på meg. Jeg trenger ikke oppmerksomhet jeg... JO FOR TENK DET GJØR JEG!

Jo jeg trenger faktisk litt fokus jeg. Jeg liker litt fokus jeg. Om jeg ikke hadde gjort det så hadde jeg holdt meg hjemme og jeg hadde ihvertfall ikke brukt tre hundre på et armbånd på HM som jeg likte som er designet av en syltynn dame jeg aldri har hørt om før. Men det er lekkert, det har bling på seg og jeg blir glad av å ha det på.

Men tilbake til mitt dilemma.
Jeg har i dag aaaltfor  mye å velge mellom! Har tatt fire klesvasker i dag (ja jeg har mye klær) og nå ser jeg masse jeg vil ha på meg!
Så nå skal jeg hoppe i dusjen. Deretter skal jeg se meg i speilet og takke for gode gener og bra kremer.
Deretter skal jeg velge et lekkert antrekk, åpne meg en øl eller ta meg en GT og senere skal jeg møte mine skjønne venner. En er lege og en er artist (begge er kjekke) og jeg er heldig og føler at jeg kunne vært i en Barbie-reklame.

 

Happy fredag kids <3





 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

30, Oslo

Hohohohohoho. Hei alle tards, queens, kings og generelle dødelige. Her er bloggen over alle blogger. Det er her jeg lufter alle mine frustrasjoner, løfter, observasjoner og ellers alt det andre festlige som skjer meg. Er du med?

Blogglisten bloglovin bloglovin Saray.se

Kategorier

Arkiv

hits