Københavnske refleksjoner om hjemby og en svunnen tid.

Man kan ta seg selv i å tenke mye rart. Spesielt når man er ute og beveger seg i ny by. Og selv om jeg har vært i København flere ganger enn jeg kan huske, så er dette en ny by for meg.
Nå er det 6 uker siden jeg flyttet meg selv og alle mine ting fra Majorstuen i Oslo til Frederiksberg i København. Jeg føler meg som et ufattelig heldig menneske. Så jeg følte derfor for å dele med dere en historie om reisen fra Oslos vestkant til Københavns.

Han hadde i lengre tid antatt at det ville komme endringer i arbeidet. Det var den tiden. Den tiden da det enten måtte gå den veien eller den veien. Han kjente det bak i nakken i hårfestet. Du vet. Den følelsen der du vet at det kommer til å dukke opp et veiskille. Der du faktisk er nødt til å foreta en personlig varetelling og bestemme deg for hvilken retning du vil at livet skal ta.
Så kom dagen. Beskjeden kom om at stillingen var klar. Han ba om et par dagers betenkningstid, noe som var helt ok, men ikke vent for lenge.
På vei hjem fra kontoret var det hundre tanker som fløy gjennom hodet hans.  Tanker som;
?Skal jeg virkelig flytte fra denne byen der jeg har bodd de siste 7 år??
?Flytte fra byen der jeg har mine røtter??
?Flytte fra familien og venner??

Spaserturen hjem fra kontoret tok vanligvis ca tyve minutter, men denne dagen valgte han en litt lengre rute. Det var sommer og været var varmt så han hadde jakken liggende over armen. Og med vesken i den andre vandret han gjennom gatene han kjente så godt. De samme fasader som han har sett i så mange år sto frem som nyvasket. Det var som om bydelene ville vise seg frem i all sin prakt. I den milde brisen fløt minnene tilbake fra en svunnen tid. Barndommens fiskebollemiddager hos farmor på Bislett. Coca-Cola i antikke glass hos farfar og en myk karamell i Bygdøy Alle. Leke med kusinene i Thereses gate. De senere års utallige samtaler med farmor på Majorstuen. De mange vandringer gjennom byens gater til alle døgnets tider de siste 7 år. Hvordan det faktisk er mulig å gå seg litt vekk i egen by, når man går seg bort i egne tanker.

Det var da han kom til seg og igjen måtte snu seg litt rundt for å finne ut hvor han hadde havnet hen. Puh, ingen krise. Fortsatt på Frogner. Ja se der ligger Uranienborg kirke. Og der ligger bryggeriherrens slott. Og den gode følelsen av tilhørighet igjen kunne smyge seg inn under t-skjorten. Se for deg å ta en slurk av en litt sterk drink og kjenne at varmen spre seg fra midten av brystet og utover i armene og opp i kinnene. Den visshet om at du kjenner de hus som ligger rundt neste sving og svingen etter den.
Skulle han virkelig pakke sammen livet her og følge en helt ny vei?
Når døren endelig slo igjen bak han og han på nytt sto i sin egen stue slo det igjen mot han at han var nødt til å ta et valg. Etter et par telefoner til venner og familie satt han igjen på sin veranda med en kald øl og funderte over mektigheten ved fire ord. De fire ord han når var bestemt på at han skulle si. De fire ord som ville sette et punktum for 7 år i Norges fantastiske og undervurderte hovedstad. Byen som har brent, som har blitt bombet, som har blitt angrepet. Som har opplevd tragedier og triumfer. Som huser flere hundre tusen individer derav utallige har påvirket hans liv i større eller mindre grad disse siste årene. Denne fantastiske by som tilbyr skjærgårdsidyll og skogsturer på samme dag. Byen der du kan begynne vinterdagen med en skitur i preparerte løyper, før du avslutter med øl og venner i kjente gater.
Nei. Valget var ikke til å ta lett på, men det var det rette.
Så påfølgendedag ytret han de fire ord. ?Ja, jeg tar jobben.'

Deretter gikk det slag i slag. Ingen tid å miste. Han fant fort ut at det i de siste år hadde ansamlet seg etterlatenskaper etter alle års opplevelser i leilighetens dype skap. Her måtte det ryddes. Og kastes.
De personlige utfordringer lot ikke vente på seg. På tide å kutte tilhørighet til plagg og antrekk som aldri kom til å bli benyttet igjen (red.anm. la oss skylde på motebildets utvikling). Til sammen 20 bæreposer donert til Frelsesarmeen senere så begynte han å skjønne beslutningens omfang. Dette var litt mer omfattende enn å flytte fra Fagerborg til Bogstadveien. Her måtte det profesjonelle til. Så han satte i gang med leting etter flyttebyrå. Tre måneder etter beslutningen var tatt sto han i en tom leilighet og så flyttebilen kjøre vekk. En bil fylt til randen av møbler, klær og minner. Pluss en sykkel.
Problemet som nå sto igjen var mangelen på leilighet i København. Den danske hovedstad kunne skilte med et anstrengt boligmarked med bosultne studenter med lite annet å ta seg til enn å dra på visninger. Som ga dem et fortrinn på en som ikke engang befant seg i samme land. To uker boende i barndomshjemmet og to bomturer til København senere så løsnet det endelig.

16 desember tok han med seg femti kilo bagasje til Gardermoen og fløy til sin nye hjemby. Nøkler overtatt til en fullstendig mørk leilighet. Før han dagen etter kunne stå i sin leilighet med en av Københavns mest ettertraktede adresser og ønske velkommen tre flyttemenn som bar inn alle de lagrede eiendelene.
Nå seks uker senere sitter han i en deilig leilighet med tre meter under taket og reflekterer over livet. Han ser ut av vinduet og kan ikke annet enn å glede seg til månedene som kommer. Våren nærmer seg med stormskritt, selv om vinteren fortsatt har sitt grep om byen. Månedene som kommer vil, i likhet med helten i denne historien, utvikle seg. Det vil spire, det vil gro. Nytt liv tar til på trærne og kreativiteten vil vekkes til live i byens kriker og kroker.



Livet er mye hva du gjør det til selv, og jeg for min del har bestemt meg for å gjøre det absolutt beste ut av det.

 











 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Jostein the one and only!

Jostein the one and only!

32, Oslo

Hohohohohoho. Hei alle tards, queens, kings og generelle dødelige. Her er bloggen over alle blogger. Det er her jeg lufter alle mine frustrasjoner, løfter, observasjoner og ellers alt det andre festlige som skjer meg. Er du med?

Blogglisten bloglovin bloglovin Saray.se

Kategorier

Arkiv

hits